ABSTRACT. Innlegget utforsker hva som skjer med en yrkesfaglærers språksyn når hun via andrespråkspedagogisk videreutdanning blir mer bevisst på språklige aspekter i yrkesopplæringa, og opplever å få kunnskap og verktøy som kan brukes til å tilrettelegge for og i flerspråklige klasserom. Studien vektlegger det særegne ved den yrkesfaglige konteksten, og setter søkelys på hvilken rolle flerspråklighet og andrespråkspedagogiske tilnærminger kan spille der.

Innlegget tar utgangspunkt i et datamateriale henta fra et språketnografisk feltarbeid i videregående skole i 2020-2022, og spesifikt utforskes intervjudata fra én yrkesfaglærer. Yrkesfaglærerens utviklingsløype(r) blir undersøkt med støtte i teorier om språkideologier (van Ommeren, 2022) og læreroppfatninger (Haukås, 2016). Et viktig funn er at læreren beveger seg fra tydelige enspråklighetsideologiske posisjoneringer til posisjoneringer som er klart mer positive til elevers flerspråklige praksiser. Læreren kobler denne utviklinga til den andrespråkspedagogiske videreutdanninga hun har mottatt. Studien viser hvordan bevisstgjøring om hva flerspråklighet er og hvordan det kan utnyttes i klasserommet, samt kunnskap om konkrete arbeidsmåter, ser ut til å henge sammen med endringene i lærerens språksyn.

Spørsmål knytta til språk og flerspråklighet er via lite oppmerksomhet i forskning på den yrkesfaglige opplæringskonteksten, til tross for at yrkesfagene stiller høye og spesifikke språkkrav til elever og til yrkesfaglæreres undervisning (Andersen, 2023, 2024; Andreassen, 2024). Læreplanverket LK20 setter fram et tydelig ressurssyn på flerspråklighet. Samtidig viser studier at mange lærere opplever utøvelsen av slike språkrelaterte intensjoner som utfordrende (bl.a. Andersen, 2024; Myklevold & Speitz, 2021), og at en norsk-fokusert enspråklighetsideologi fortsatt står sterkt i skolen (f.eks. Kjelaas et al., 2020). Denne studien utgjør dermed et nødvendig bidrag til kunnskapsgrunnlaget om språk og flerspråklighet i yrkesfagene i norsk skole: Den belyser utfordringer med utøvelsen av deler av læreplanverket, og peker på faktorer som kan bidra til at særlig intensjonene om «flerspråklighet som ressurs» i større grad tas i bruk også i yrkesfagene.

ABSTRACT. I dette innlegget vil jeg presentere noen sentrale funn fra masteroppgaven min om praksisundervisning som del av arbeidsrettet norskopplæring for voksne andrespråksinnlærere. Praksisundervisning er norskundervisning gitt av en norsklærer som er tilknyttet en arbeidsrettet språkopplæringsmodell. Undervisningen foregår ute på den enkelte arbeidsplassen hvor andrespråksinnlærerne er utplassert i praksis. Opplæringsmodellen jeg har fulgt i studien kombinerte arbeidspraksis, norskundervisning i klasserom og norskundervisning på praksisplassen. Målet med studien var å undersøke hvordan praksisundervisningen foregikk og ble opplevd av lærere og elever som jobbet og deltok i et slikt opplæringsløp. Studien diskuterer hvorvidt praksisundervisningen støttet elevene i møte med de språklige utfordringene på den konkrete arbeidsplassen, og diskuterer videre hvordan praksisundervisningen eventuelt kan forbedres for å ytterligere kunne støtte elevenes språklæring. Jeg anvendte et bredt teoretisk rammeverk for studien med utgangspunkt i bruksbasert læringsteori. Jeg gjennomførte en etnografisk kasusstudie, og innhentet observasjons- og intervjudata fra to lærere og tre elever i et arbeidsrettet opplæringsløp med norskundervisning både i klasserom og ute på praksisplassen. Studien fant at å inkludere praksisundervisning som en del av et arbeidsrettet språkopplæringsløp kan være nyttig på flere måter. Undervisningen ble tilpasset hver enkelt elev og deres behov, og språket som ble brukt og undervist i var kontekstualisert. Dette var med på å danne et fruktbart læringsrom som kan aktivisere elevene og skape nødvendige og meningsfylte brukshendelser for videre språkutvikling. I likhet med tidligere forskning, fant også denne studien at det er varierende i hvor stor grad elevene får sjansen til å praktisere språket på de ulike praksisplassene. Praksisundervisningen og lærerne var derfor en viktig støtte, særlig for elever som er satt til ikke-verbale arbeidsoppgaver, for å få elevene til å delta mer i språklige samhandlinger på arbeidsplassen.

ABSTRACT. I møte med nyankomne elever er læreres språklige og kommunikative tilpasning grunnleggende. Både med tanke på sosial og faglig inkludering er det avgjørende at elevene settes i stand til å forstå og delta i kommunikasjonen i klasserommet og skolehverdagen (Gibbons, 2015). Likevel er det relativt få norske studier som retter oppmerksomhet mot denne sentrale delen av opplæringa for nyankomne elever (Hoff-Blyseth, 2024; Høyland, 2021). Dette er bakgrunnen for denne studien som undersøker to læreres språklige og kommunikative strategier i ei innføringsgruppe på barnetrinnet. Studien er en del av forskningsprosjektet Incluschool (NTNU og NTNU Samfunnsforskning), som undersøker inkluderende praksiser i mangfoldige skolemiljø.

Datainnsamlinga besto av klasseromsobservasjon, videopptak og intervju med lærerne, og analysen kombinerer prinsipp fra interaksjonsanalyse (f.eks., Linell, 2011) og tematisk analyse (Braun & Clarke, 2022), og er forankra i sosiokulturell teori om andrespråkslæring og flerspråklighet (bl.a. Gibbons, 2015; Canagarajah, 2018). Analysen viser at tre strategier er særlig framtredende i materialet: Tilpasning av talemål, bruk av gester og tegn, og timing av flerspråklig støtte. Den ene læreren veksler mellom det som gjerne omtales som talt bokmål og det regionale talemålet hun ellers bruker, i opplæringa. Hun bruker talt bokmål i «instruerende prat» (eng. «instructional talk»), det vil si når hun forklarer nytt faginnhold o.l., og det regionale talemålet i uformell, «konversasjonell prat» (eng. conversational talk) med elevene. Hun bruker dessuten gester og tegn-til-tale svært aktivt, og tilsynelatende svært bevisst, blant annet for å iscenesette betydninga av ord (Canagarajah, 2018; Smotrova & Lantolf, 2013). Den andre læreren deler førstespråk med flere av elevene, og demonstrerer «nøye» timing av sin flerspråklige støtte. Oppsummert utgjør de to lærernes flerdialektale, multimodale og flerspråklige strategier en form for formidlingsoverflod (Gibbons, 2015) som synes å støtte elevene både sosialt, faglig og med tanke på språklæring.

ABSTRACT. Dette foredraget viser analyser av tidlig S2-tilegnelse av et utvalg vestnorske dialekttrekk. Data er fra fire innlærere i ALAN-prosjektet (Adult Acquisition of Norwegian as a Second Language). Innlærerne i studien har lite eller ingen tidligere skolegang, og tilhører dermed en understudert populasjon i andrespråksforskninga. Vi analyserer muntlige data på fire målepunkt spredt gjennom innlærernes første år på norskkurs. Innlærerne bor i et vestnorsk talemålsområde og går på norskkurs etter Introduksjonsprogrammet på Vestlandet. Men vi vet lite om deres språklige innputt. På grunn av den geografiske plasseringa kan det tenkes det er stor sannsynlighet for at innlærerne møter lokale vestnorske dialekter og sosiolekter, men det vi vet ikke det med sikkerhet. Siden innlærerne går på norskkurs og er relativt nyankomne, går vi ut fra at deres primære innputtkilde er læreren, andre deltakere på norskkurset, og eventuelle skriftlige kilder på enten bokmål eller nynorsk. Vi vet ikke hvilke tilpasninger læreren gjør av sitt eget talemål, og vi vet ikke hvilken plass skriftlige kilder har i opplæringa, og heller ikke hvilke(n) skriftspråksnorm de eventuelt bruker. Det er i enkelte språkopplæringssituasjoner beskrevet at lærere kan gjøre store endringer i talemålet i retning av talt bokmål eller en form for østnorsk, men med trekk fra lokale varieteter (se beskrivelse i Husby 2009). I lys av manglende informasjon om innlærernes innputt og potensielle divergerende innputt, blir det til tross for innlærerenes geografiske plassering derfor relevant å spørre om de i det hele tatt tilegner lokale talemålstrekk. Vi vil særlig diskutere hvorvidt vi finner evidens for tilegnelse av uttale av r-lyd, r-farging, pronomenformer, negasjon, genus og bøyingsformer, og spørreord/kv-ord. Preliminære funn viser at, som en følge av innlærerspråklig variasjon, er det komplisert å identifisere talemålstrekk i tidlig andrespråkstilegnelse.

Referanse Husby, Olaf. 2009. Talt bokmål: Målspråk for andrespråksstudenter? 25(2). 9–40.

ABSTRACT. I dette foredraget vil vi diskutere metoder for innsamling av muntlige data beregna for grammatiske analyser fra voksne andrespråksinnlærere av norsk som har lite eller ingen tidligere skolegang. Foredraget bygger på datainnsamling og analyser data i ALAN-prosjektet (Adult Acquisition of Norwegian as a Second Language). ALAN-prosjektet samler data fra nettopp innlærere med lite/ingen utdanning fordi kunnskapen vi har innen andrespråksfeltet per i dag i overveiiende grad bygger på empiri fra innlærere med høyere utdanning. Dette gjenspeiler derimot ikke virkelighetas variasjon i flerspråklige individer. Denne slagsida er et problem i feltet (se f.eks. Andringa & Godfroid 2020). ALAN-prosjektet har derfor som mål å bidra med kunnskap om hvordan innlærere med lite/ingen skolegang utvikler kommunikativ og grammatisk kompetanse i andrespråket. ALAN-prosjektet har samla inn data ved bruk av samtale/intervju, bildebeskrivelser, gjenfortelling av en scene fra Chaplins Modern Times, samarbeidsoppgaver og elisiteringstest. Metodene er delvis valgt for å kunne gjøre sammenligninger med andre S2-studier på andre populasjoner. Gjennom arbeid med ALAN-prosjektet har vi derimot erfart at metoder utvikla for innlærere med høy utdanning ikke nødvendigvis fungerer som intendert for innlærerne vi studerer. Formålet med dette foredraget er da å diskutere de muligheter og begrensninger i metodene brukt i ALAN, og drøfte veien videre metodisk for grammatiske S2-studier av innlærere i vår målgruppe. Vår diskusjon tar utgangspunkt i grammatiske analyser av data på tvers av metodene i ALAN, og erfaringer og observasjoner fra innsamlingssituasjonene i ALAN. Den overordna konklusjonen er at det er nødvendig å kombinere ulike metoder for å kunne si noe om innlærernes faktiske kommunikative og grammatiske S2-kompetanse, og vi må tilpasse metodene for denne konkrete innlæreregruppa.

Referanser Andringa, S. & Godfroid, A. (2020). Sampling bias and the problem of generalizability in applied linguistics. Annual Review of Applied Linguistics, 40, 134–142.

ABSTRACT. I dette innlegget vil vi belyse korleis andrespråksgrammatikken utviklar seg gjennom første opplæringsår hos 30 rett og plikt-deltakarar. Studien er del av ALAN-prosjektet (UiB/HiØ).

Skuleerfaring er knapt nok rekna med som ein forklarings- eller bakgrunnsvariabel i studiar av grammatisk utvikling innanfor den etablerte andrespråksforskinga. LESLLA-studiar (Literacy Education and Second Language Learning for Adults) av samanhengen mellom lese- og skriveferdigheiter og andrespråksutvikling dreiar seg i svært liten grad om grammatisk utvikling (Nordanger et al., 2021). Det finst nokre få unntak som er studiar av morfosyntaks som i varierande grad også inkluderer deltakarar med lite skuleerfaring (f.eks. Mocciaro, 2019).

I ALAN-prosjektet undersøker vi munnleg språkutvikling hos denne typen innlærarar og forsøker å bidra med empiriske innsikter på nettopp grammatisk utvikling. Data frå ALAN-prosjektet viser at språket frå denne gruppa språkinnlærarar skil seg frå andre innlærarar, og analysane er delvis prega av mykje usikkerheit og stor grad av tolking på grunn av tvitydigheiter i dataene knytta til mellom anna (uklar/utydeleg/uforståeleg) uttale, (lite) kontekst, underforstått informasjon, potensiell talemålsvariasjon, bruk av andre ressursar enn strengt verbalspråklege (som gestar og liknande) og mykje enkeltord utan klar grammatisk kontekst.

I dette innlegget vil vi vise korleis vi har gått fram for å håndtere slike tvetydigheiter, og korleis vi gjennom analysar av bruk av substantiv kan seie noko om den grammatiske språkutviklinga deira både når det gjeld morfologi, morfosyntaks og syntaks.

Kjeldeliste Mocciaro, E. (2019). Emerging Constructions in the L2 Italian Spoken by Low Literate Migrants. Languages, 4(4), 86.

Nordanger, M., Carlsen, C. H., & Bugge, E. (2023). Forskning på samtidig andrespråks- og litterasitetstilegnelse hos voksne: En sonderende oversikt over LESLLA-nettverkets konferansepublikasjoner. I E. Bugge & C. H. Carlsen (Red.), Norsk som andrespråk – voksne innvandrere som utvikler skriftkyndinghet på et andrespråk (s. 21–48). Cappelen Damm Akademisk.

ABSTRACT. Internasjonalt adopterte (IA) barn har en atypisk språkutvikling. De begynner å tilegne seg førstespråket (L1) ved fødselen, men uansett adopsjonsalder (AA) avbrytes L1-utviklingen når de adopteres av familier som kommuniserer på et annet språk. I ankomstlandet går IA-barna gjennom en utsatt språklæring av adoptivspråket (L2), og de mister tilsynelatende L1 fullstendig etter kort tid. Fokus har vært å undersøke betydningen av AA for å øke vår forståelse for alderseffekter ved tidlig andrespråkslæring. For å kunne fremskaffe mer innsikt i IA-barns språk på 5. trinn har jeg fra ulike innfallsvinkler undersøkt språkferdighetene til IA-barn (n = 52) på 10–11 år med ulik adopsjonsalder, og sammenliknet med språkferdighetene til en gruppe jevnaldrende, ikke-adopterte, enspråklige, norskfødte barn (n = 52) fra tilsvarende sosioøkonomisk bakgrunn. IA-barnas AA varierer fra 5 mnd. til 98 mnd. (m = 28,2, SD = 24,3) og gjennomsnittlig botid i Norge ved testing var 8,4 år (SD = 25,3 mnd.). Det empiriske datamaterialet består av skåringsresultater på den standardiserte kartleggingstesten Clinical Evaluation of Language Fundamentals – Fourth Edition (CELF-4) (Semel, Wiig og Secord 2003), og håndskrevne narrativer. Narrativene er basert på den ordløse billedboken Frog, where are you? (Mayer 1969). Bakgrunnsopplysninger om barna er hentet inn via et spørreskjema. Resultatene viser at IA-barna som gruppe har enkelte typiske morfologiske, leksikalske og syntaktiske innlærertrekk i skriftlig norsk på 5. trinn. IA-barna etablerer også en svakere narrativ struktur enn de ikke-adopterte. Dette tilsier at utsatt språklæring de første leveårene har betydning for IA-barnas språklæring, i det minste i et mellomlangt løp. De statistiske analysene kan tolkes som at språklæringsevnen blir gradvis svakere dess eldre de er ved adopsjonen. En slik gradvis lineær alderseffekt støtter antakelsen om at evnen til å lære språk ikke avtar brått ved en spesifikk alder, men at språklæringsevnen svekkes gradvis om språket ikke læres fra fødselen.

ABSTRACT. Denne studien undersøker hvordan tidligere tilegnede språk påvirker de initiale stadiene (the Initial State, IS) av tredjespråkstilegnelse (L3A), med deltakere som har kinesisk som førstespråk (L1) og avansert engelsk som andrespråk (L2). Eksisterende L3A-modeller har foreslått at tverrspråklig transfer kan komme fra L1, L2 eller det typologisk nærmeste språket. I tillegg pågår det fortsatt diskusjon om transfer skjer property-by-property eller wholesale (for en oversikt, se Rothman et al., 2019). Mange av disse modellene er imidlertid basert på vestlige språk og mangler en presis definisjon av IS.

Deltakerne i denne studien ble testet med to semi-kunstige språk, J og S, i en grammatikalitetsbedømmelse og -korrigeringsoppgave uten opplæring på forhånd. Språk J har et japansk leksikon med noe leksikalsk overlapp med kinesisk, mens språk S benytter et svensk/skandinavisk leksikon som ligner engelsk. Den syntaktiske egenskapen som ble undersøkt, var formelle subjekter, som er fraværende i kinesisk, men obligatoriske i engelsk. Halvparten av setningene i J og S fulgte engelsk syntaks med formelle subjekter, mens resten fulgte kinesisk syntaks. For å kontrollere primingeffekter ble deltakerne tilfeldig tildelt språksekvensen S-J eller J-S i testingen. Deltakerne vurderte syntaksen i setningene og foreslo korrigeringer for avviste setninger.

Resultatene viser at både L1 kinesisk og L2 engelsk påvirket prosesseringen av syntaksen i et ukjent L3. Det ble ikke funnet bevis for en helhetlig syntaktisk transfer fra ett spesifikt språk. Mens informantenes antakelse av L3 i stor grad var basert på det språket som var formelt likt, var også det andre språket aktivt. I tillegg påvirket både leksikalske og strukturelle likheter bedømmingen av L3-syntaksen, men strukturelle likheter viste en litt sterkere påvirkning på aktiveringen av et bakgrunnsspråk. Diskusjonen foreslår at IS bør forstås som en relativ tilstand i forhold til både tidligere tilegnede språk og målspråket. Studien bidrar til å raffinere L3A-forskningen og foreslår videre undersøkelsesområder.

Referanser Rothman, J., González Alonso, J., & Puig-Mayenco, E. (2019). Third Language Acquisition and Linguistic Transfer. Cambridge University Press.

ABSTRACT. Dette foredraget presenterer ei drøfting av terminologi brukt for å beskrive språklig ulikhet. Drøftinga er et epistemologisk bidrag til forskningsdiskursen der målet er å gi en eksplisitt drøfting av terminologibruk, som ikke har blitt gitt før. Spesifikt tar vi opp terminologi som blir brukt når språket og/eller språkkompetansen til en andrespråksinnlærer avviker fra et målspråk. Vi fokuserer særlig på begrepet feil, og argumenterer for at dette er et begrep vi av flere årsaker bør unngå i beskrivelsen av språklig ulikhet. I motsetning argumenterer vi for å bruke allerede etablerte termer for språklig ulikhet som avvik eller innovasjon.

Forskningsobjektet innen språkstudier og andrespråksstudier er språket eller språkkompetansen til innlæreren. Innen vitenskapen er det avgjørende at vi anvender objektiv og presis terminologi i våre beskrivelser og analyser. Språkvitenskapen er deskriptiv, eksplanatorisk og dessuten en humanvitenskap. Innen et felt som altså forsøker å beskrive eller også forklare atferden og kunnskapen til mennesker, er det særlig viktig at begrepene vi bruker er objektive, nøyaktige og frie for verdibedømmelser. Hvilke begreper og termer vi velger å bruke når vi omtaler menneskespråk, er altså generelt av betydning på grunn av vitenskapelige hensyn og på grunn av studieobjektets art.

Bevisstheten rundt terminologibruk til andrespråksfeltet er likevel særlig viktig innafor språkvitenskapen, blant annet fordi dette forskningsfeltet har kontaktflater mot utdanningssektoren, politikere og byråkrater. Terminologi som benyttes av forskere innen andrespråksfeltet vil trolig forplante seg og anvendes også utenfor fagfeltet. Andrespråksinnlærere er en sårbar gruppe. Derfor blir det avgjørende å etterstrebe objektiv terminologi, og unngå terminologi som lett kan mistolkes. I utstrekning argumenterer vi med dette for at en vitenskapelig informert pedagogisk praksis også bør unngå termen feil brukt om innlærerspråk.

ABSTRACT. Talerfokuserte tilnærminger til andrespråkslæring

Målet med denne dugnadsgruppa er å videreutvikle talerfokuserte tilnærminger (Golden & Steien, 2018) til andrespråklæring. Innlæreres egne perspektiver på språklæringsprosesser har frem til de siste årene fått relativt lite oppmerksomhet i forskningen på norsk som andrespråk, men er grunnleggende for å skape større bevissthet om det mangfoldet av faktorer som påvirker individuelle andrespråkinnlæringsprosesser. Innleggene i denne dugnadsgruppa setter søkelys på det mangfoldet av dimensjoner ved språklæring som kommer frem gjennom emisk forskning på det å lære norsk, som møtet med norsk språkstruktur (pseudokoordineringer og språklig bevissthet) og erfaringer med språklige praksiser i kontekster der norsk dominerer (småprat i arbeidslivet) og læringskontekst (tvungen migrasjon). Gjennom denne dugnadsgruppa tar vi sikte på å bidra til å utvikle et rammeverk som gir holistiske innsikter i individuelle erfaringer med å lære norsk som andrespråk.

Golden, A. & Steien, G. B. (2018). «Snakke med ved? Snakke med maskin?» Voksne flyktningers narrativer om norskopplæring. Acta Didcatica Norge, 12(2), 1–24.

Plan for dugnadsgruppa (90 minutter) 5 min.: Innledning 20 min.: En bruksbasert studie av pseudokoordineringer – et eksempel på mulig kompleksitetsutvikling i andrespråk 20 min.: Swahili, engelsk og Kinyabwisha – jeg er perfekt på dem: Språklig bevissthet og oppfatninger om språklæring blant flyktninger fra Den demokratiske republikken Kongo 20 min.: Pausesnakk gir ingen pause? Innlærerperspektiver på småprat i arbeidslivet 20 min.: Tvungen migrasjon og tvungen språklæring 5 min.:

Sammendrag  

Innlegg 1: En bruksbasert studie av pseudokoordineringer – et eksempel på mulig kompleksitetsutvikling i andrespråk (Ingebjørg Tonne)

En formstudie av sitte og-pseudokoordineringer i innlærernorsk viser at det er få formelle avvik å rapportere om for utformingen av pseudokoordinering, sammenlignet med andre formavvik i de samme setningene (Tonne 2020). Selv om innlærerskriveren har begitt seg inn i avanserte setninger, med mange forhold å holde rede på samtidig, er pseudokoordineringen nesten alltid korrekt, som her: Å ha karriere idag er mer viktigere for kvinner enn å sitte hjemme og oppdra barn. Det kan se ut til at pseudokoordineringen er lett å tilegne seg, altså at den brukes med en utbredelse og form nær opptil førstespråksbrukernes. Hva kan man utlede av dette læringsteoretisk? I dette framlegget diskuterer jeg spørsmålet gjennom en nærstudie av formvalgene i et sett med (transkriberte) lydopptak der 6 innlærere med ulike førstespråk gjenforteller et eventyr med hyppige innslag av uttrykk for durativt aspekt (Per, Pål og Espen Askeladden). Jeg knytter funnene til sentrale ideer i den bruksbaserte tilnærmingen forbundet med Ellis (2006) og «Associative-Cognitive CREED» (se også Nilsen, 2022), og den konstruksjonsbaserte tilnærmingen som springer ut av bl.a. Goldberg (1995). Å utforske teoretisk den bruksbaserte tilnærmingen til språklæring vil kunne bidra til å anskueliggjøre hvordan andrespråk utvikles, og til andrespråksdidaktiske vurderinger.

Ellis, N. 2006. Cognitive Perspectives on SLA: The Associative-Cognitive CREED. AILA Review, 19(1), 100–121. Goldberg, A. E. (1995). Constructions: A Construction Grammar Approach to Argument Structure. University of Chicago Press. Nilsen, G. K. K. (2022). Substantivfrasens kompleksitetsutvikling i innlærerspråk. En konstruksjonsgrammatisk analyse av skriftlig produksjon fra A1 til B2-nivå. Doktoravhandling nr. 625, UiS. Tonne, I. 2020. «… noen ganger sitter vi og diskuterer om skolen …» Bruk av pseudokoordinering med positurverb i norsk som andrespråk. I L. A. Kulbrandstad & G. B. Steien (red.), Språkreiser: festskrift til Anne Golden på 70-årsdagen 14. juli 2020 (s. 135–152). Novus.

Innlegg 2: Swahili, engelsk og Kinyabwisha – jeg er perfekt på dem: Språklig bevissthet og oppfatninger om språklæring blant flyktninger fra Den demokratiske republikken Kongo (Marte Monsen)

I studier om språklig bevissthet har flerspråklige individers språklige bevissthet vært gjenstand for særlig oppmerksomhet, og flere har slått fast at flerspråklige har et annet perspektiv på sine språk, en annen form for metaspråklig bevissthet og et annet kognitivt system enn individer som er såkalte enspråklige. En diskusjon på området knytter seg til forholdet mellom språklig bevissthet og formell og uformell læring (f.eks. Cook, 2002, Jessner, 2017).

Dette innlegget tar utgangspunkt i data fra strukturerte intervjuer med voksne flyktninger fra Den demokratiske republikken Kongo som er bosatt i Norge etter å ha bodd i flyktningeleir i Uganda. Deltakerne behersket flere språk før de kom til Norge, men flere har lite skolegang og lærte mange av språkene sine muntlig i uformelle situasjoner. Intervjuene har hatt som formål å kartlegge deres språklige bevissthet og hvordan denne kommer til uttrykk. Tidligere forskning på denne gruppen har vist at de har lært flere språk både i DR Kongo og i Uganda, og når de blir spurt hvordan de har lært dem, svarer de at mange språk er tilegnet «på gata», mens noen er lært i en mer formell kontekst (Steien, 2022). I den sammenhengen er det blant annet interessant å undersøke hvordan de flerspråklige individene beskriver sine språk og sin språklæring og i hvilken grad de reflekterer over språklig form og om ulikheter i språkene de bruker. Disse spørsmålene vil bli utforsket i dette innlegget. Avslutningsvis diskuteres hvorvidt den språklige bevisstheten som kommer til syne gjennom samtalene, men som ikke formidles i klassiske metaspråklige termer eller kategorier, blir anerkjent som kompetanse i diskurser om språklig bevissthet.

Cook, V. (2002). Background to the L2 user. I V. Cook (red.), Portraits of the L2 user (s. 1–28). Multilingual Matters. Jessner, U. (2017). Language Awareness in Multilingual Learning and Teaching. I P. Garrett & J. M. Cots The Routledge Handbook of Language Awareness (kap. 16). Routledge. Steien, G. B. (2022). “In Uganda we collected them in the streets: On the (absence of) the street as a language learning space. I M. Monsen & G. B. Steien (red.) Language learning and forced migration (s. 34-48). Multilingual Matters.

Innlegg 3: Pausesnakk gir ingen pause? Innlærerperspektiver på småprat i arbeidslivet (Anne Golden og Toril Opsahl)

Pauseprat er en hybrid sjanger som nok varierer fra en arbeidsplass til en annen, og der hensikten med samtalene varierer. I en relativt nylig doktoravhandling (Flikke, 2024) kommer det fram at internasjonalt ansatte i akademia trekker seg ut av fagligsosiale situasjoner for å unngå å bryte flyten i norskspråklige samtaler, og for å slippe å oppleve at de framkaller engelsk som språkvalg. I studier basert på fokusgruppesamtaler med høyt utdannede norskinnlærere har vi støtt på beskrivelser av liknende erfaringer (Golden & Lanza, 2013; Opsahl & Golden, 2023). Småprat, «small talk», eller pauseprat kan være utfordrende i profesjonell sammenheng. Når man ikke forstår hva som blir sagt, klarer man ikke å delta. Én ting er organisatoriske forhold på arbeidsplassen, som ikke alltid legger til rette for møteplasser der man kan trene på småprat, noe vi bl.a. kjenner igjen fra studier av arbeidspraksis (f.eks. Golden & Steien, 2018; Bjerkeset, 2018). En annen ting er trekk ved samtaleformen(e) i seg selv. Hva slags prat er dette, og hva kan grunnen være til at selv innlærere på et høyt nivå i norsk ikke alltid mestrer denne samtaleformen? I dette innlegget vil vi diskutere hva denne (eller disse) samtaleformen(e) består av, hvilke komponenter som inngår i forståelsen, og presentere hva innlærerne selv sier om erfaringer med pausesnakk.

Bjerkeset, B. I. (2018). «Hun er veldig flink (.) hun gjør alt som blir sagt (.) jeg trenger ikke å si noe en gang» - En studie av innlæreres muligheter til å praktisere norsk i arbeidsrettet opplæring. MA-oppgave. UiB. Flikke, J, (2024). The internationalisation of Norwegian academia: From a market-based logic towards sustainability?. Doktorgradsavhandling. NTNU. Golden, A. & Lanza, E. (2013). Metaphors of culture: Identity construction in migrants’ narrative discourse. Intercultural Pragmatics, 10(2), 295–314. https://doi.org/10.1515/ip-2013-0013 Golden, A. & Steien, G. B. (2018). Snakke med ved? Snakke med maskin? Voksne flyktningers narrativer om norskopplæring. Acta Didactica Norge,12(3), 1–24. Opsahl, T. & Golden, A. (2023). «Polsk, men» – narrativer om profesjonell identitet og posisjonering blant høyt utdannede polakker i Norge. Nordand, 18(2), 110–124.  

Innlegg 4: Tvungen migrasjon og tvungen språklæring (Guri Bordal Steien)

Igjennom KongNor-prosjektet (Steien & Monsen, 2022) har kolleger og jeg gjort etnografisk forskning på hvordan 14 bosetningsflyktninger fra DR Kongo opplevde å lære norsk gjennom det obligatoriske Introduksjonsprogrammet for flyktninger til Norge. Forskningen fant sted i perioden 2019–2023 – som omfattet hele deltakernes tid på programmet –, og det samlede datamaterialet inkluderer klasseromsobservasjoner, intervjuer med lærere og flyktningkonsulenter, samt en rekke etnografiske intervjuer og samtaler med deltakerne selv om det å lære norsk. I dette innlegget vil jeg sammenfatte de viktigste funnene fra denne forskningen når det gjelder deltakernes egne opplevelser med å lære norsk på (og utenfor) Introduksjonsprogrammet.

Deltakerne ga alle uttrykk for at det var utfordrende å lære norsk, men la i liten grad vekt på norsk språkstruktur som sådan. Flere ga heller uttrykk for at de hadde fordeler med å kunne engelsk og fransk fra før, og noen omtalte norsk som et «blandingsspråk mellom disse». De var mer opptatt av hvordan livssituasjonen deres før og nå, muligheter for fremtiden og erfaringer i det norske samfunnet påvirket hvordan de forholdt seg til det å lære norsk gjennom et obligatorisk program. Muligheter for aktørskap (Steien & Monsen, 2023), prekære livsbetingelser og manglende muligheter for å lære språk gjennom å utføre daglige aktiviteter var blant de temaene deltakerne hyppigst brakte opp i samtaler med forskerne. I lys av disse dataene vil jeg trekke frem noen kjennetegn ved tvungne migranters språklæring i Norge.

Steien, G. B & Monsen, M. (2023). Språklæring og tvungen migrasjon: en etnografisk tilnærming. Acta Didactica Norden, 17(1). https://doi.org/10.5617/adno.9655 Steien, G. B., & Monsen, M. (2022). Introduction: Language learning and forced migration. I M. Monsen & G. B. Steien (red.), Language learning and forced migration (pp. 1–18). Multilingual Matters.

ABSTRACT. Studien som presenteres i innlegget tar for seg følgende problemstilling: «Hvilke semiotiske ressurser bruker flerspråklige barn i litterære samtaler der kognitivt utfordrende bildebøker blir brukt i høytlesing?» Tidligere forskning viser at unge mennesker blander alle slags språklige og semiotiske ressurser i sine kommunikative aktiviteter for å skape og forhandle mening (Daugaard & Laursen, 2012). Imidlertid viser studier at flerspråklige elever ofte blir eksponert for både et forenklet språk og akademisk innhold på skolen, og forskere innen litteraturteori og andrespråksopplæring hevder at lærere bør gi de flerspråklige barna mer komplekse utfordringer (Hofslundsengen et.al, 2023; Langeloo et.al, 2019; Ommundsen et.al, 2021). Bildebøker med kognitivt krevende innhold har potensial til å gi disse barna aldersadekvate utfordringer i å diskutere tekster på en meningsfull måte (Daugaard & Johansen, 2012; Ommundsen et.al, 2021; Stokke & Palm, 2017). Med dette som utgangspunkt har jeg i denne studien undersøkt høytlesingsøkter med én gruppe flerspråklige elever på 1.trinn, og deres kontaktlærer. Jeg og læreren valgte ut 4 bildebøker som kan kategoriseres som kognitivt utfordrende, på grunn av potensialet for åpen tolkning, mange illustrasjoner med spennende detaljer og lite verbaltekst. Jeg har samlet inn video- og lydopptak fra leseundervisningene. Hver video er på om lag 40 minutter, og viser hele økten fra start til slutt. Materialet er transkribert, og analysen legger sosialsemiotikk til grunn, men også teori om andrespråksopplæring og flerspråklighet har en viktig del i analysene. Denne studien bidrar med kunnskap om hvilke semiotiske ressurser noen flerspråklige elever bruker, og hvordan de bruker dem for å skape mening i den litterære samtalen. Jeg undersøker hvordan de bruker sine språklige ressurser og deres totale språkrepertoar når de kommuniserer om den spesifikke bildeboken. Hvordan forhandler de om hva den sanne historien er, og hvordan bidrar læreren til disse forhandlingene? Hvilke ressurser bruker de, og hvilke bruker de ikke?

ABSTRACT. Denne studien tematiserer kartlegging av minoritetsspråklige førsteklassingers språkferdigheter, og ser på hvordan implementeringen av Udirs Kartleggingsverktøy i grunnleggende norsk (KGN) har fungert på to ulike skoler, sett fra lærernes perspektiv.

KGN har et todelt formål: 1) å fatte vedtak om særskilt språkopplæring, og 2) å fungere som verktøy for planlegging av tilpasset opplæring for minoritetsspråklige elever med vedtak etter Opplæringslova § 3-6. KGN er designet ut fra et dynamisk vurderingssyn (Poehner 2008). Dynamisk vurdering brukes til å vurdere elevers læringspotensial og muligheter til å lære når de får støtte. I dynamisk vurdering er fokus ikke bare på hva eleven mestrer alene, også på hvordan de lærer når de får kvalifisert veiledning eller hjelp (stillasbygging) (Gibbons, 2015). Kartlegging basert på denne metodikken stiller store krav til læreres kompetanse. Formålet med prosjektet er å utforske hvordan lærere på første trinn har opplevd implementeringen av KGN, og hvordan de selv opplever at de kan bruke på verktøyet som redskap for undervisningsplanlegging og vedtak på først trinn. Data er samlet inn ved gruppeintervjuer og observasjoner av lærere på to skoler som har deltatt i en større satsing på kartlegging. Studien er en del av et større prosjekt.

Foreløpige resultater peker på flere utfordringer knyttet til implementeringen, blant annet relatert til kompetanse, ulike rammefaktorer og bruk på ulike elevgrupper. Dette er særlig knyttet til å fatte vedtak. Samtidig viser flere til KGN som et hensiktsmessig og målrettet verktøy for kartlegging av minoritetselever med tanke på planlegging og gjennomføring av undervisning.

Gibbons, P. (2015). Scaffolding language, scaffolding learning : teaching English language learners in the mainstream classroom (2nd. utg.). Heinemann. Poehner, M. E. (2008). Dynamic Assessment : A Vygotskian Approach to Understanding and Promoting L2 Development (Bd. v.v. 9). Springer.

ABSTRACT. Størrelsen på ordforråd i andrespråk blir ofte oppfattet som et viktig element av L2-kompetanse (Golden, 2014; Jensen, 2020). Leksikalske trekk i innlærerproduserte tekster anses gjerne som en avspeiling av den leksikalske kompetansen som innlæreren besitter i det øyeblikket teksten blir skrevet (Golden, 2014). Samtidig kan ordforrådet i tekst måles på forskjellige måter, for eksempel ved hjelp av TTR (type-token ratio), MTTR (mean type-token ratio), HDD (Hypergeometric Distribution Diversity) og leksikalsk tetthet (Golden, 2014).

Målet med denne studien er å undersøke hvordan ordforrådet til polsktalende studenter som lærer norsk, utvikler seg over en periode på to år. I studien ble det brukt en longitudinell tekstkorpus som består av 17 skriftlige tekster produsert av polske norskstudenter ved et universitet i Polen. Studentene startet på nivå A0, med mål om å oppnå nivå B1/B2. Dataene fra fem studenter utgjør et korpus på rundt 22 000 ord.

For å analysere utviklingen av ordforrådet ble flere mål brukt, inkludert TTR, MTTR, HDD, leksikalsk tetthet og forholdet mellom verb og substantiv. Disse metodene ble valgt blant annet på grunnlag av inspirasjon fra Golden (2014), som fremhevet betydningen av leksikalsk tetthet i analysen av skriftlige produksjoner i L2. Analysen ble utført både manuelt og ved hjelp av et dataprogram skrevet i Python, som automatisk beregnet de nevnte leksikalske målene.

Foreløpige resultater viser at TTR, som ofte brukes i leksikalske analyser, er lite nyttig i longitudinelle studier på grunn av dens avhengighet av tekstlengde, noe også Jensen (2020) påpeker. Videre ser det ut til at målene påvirkes av sammenhengen i teksttype og tema, noe som kan tyde på at ordforrådets kompleksitet varierer med konteksten teksten blir produsert i. De øvrige leksikalske målene er fortsatt under analyse, og kan gi mer nøyaktige og omfattende resultater i senere faser av studien.

ABSTRACT. En grunnpilar i bruksbaserte tilnærminger til andrespråkslæring er at språklæring skjer gjennom bruk. Språklig kompetanse forstås videre som et inventar av konstruksjoner med ulik grad av skjematisitet og kompleksitet, der utvikling typisk følger en læringsløype fra leksikalsk spesifikke til mer åpne konstruksjoner, omtalt som den eksemplarbaserte læringsløypen (Eskildsen, 2015; Horbowicz & Nordanger, 2022; Lesonen et al., 2020). Parallelt kan frekvente flerordsuttrykk hos den enkelte innlærer gjennomgå en diversifiseringsprosess og rutiniseres i nye funksjoner uten å endre morfosyntaktisk form. Denne prosessen innebærer typisk utvikling fra bokstavelige til mer diskursive funksjoner (e.g., Horbowicz & Nordanger, 2024; Pekarek Doehler, 2018; Skogmyr Marian, 2023).

Studien kombinerer bruksbaserte og samtaleanalytiske metoder (Pekarek Doehler & Eskildsen, 2022), og undersøker kvalitativt utviklingen av flerordsuttrykkene «(jeg) vet ikke» og «jeg ved (det) ikke» (JVI) hos to innlærere av norsk (Sofia) og dansk (Sandra) som andrespråk. Dataene består av organiserte conversations-for-learning (Sofia og Sandra), samt hverdagssamtaler (Sandra), spilt inn gjennomsnittlig annenhver uke over to ulike tidsrom (Sofia: 8 opptak over 18 uker; Sandra: 24 opptak over 15 mnd.). Begge innsamlinger starter når deltakerne har nådd A2/B1 (CEFR, 2020). Dette designet gir et finmasket innblikk i hvordan grammatisk og interaksjonell kompetanse er lokalt betinget i longitudinelle data fra to lingvistisk sammenlignbare andrespråkslæringskontekster.

Foreløpige analyser viser en generell utvikling der JVI går fra å være en epistemisk markør for manglende viten i tidlige faser til å kunne ta mer diskursive funksjoner blant annet knyttet til initiering og avslutning av ordsøk og å avslutte samtalesekvenser. De funksjonelle endringene sammenfaller med fonologisk reduksjon, og, særlig for Sofia, gradvis mer målspråkslik trykkplassering. Parallelt blir JVI plattform for utforskning av underordning i begges andrespråk (eks. JVI hva + X). Studien bidrar med ny evidens fra to andrespråk som viser hvordan flerordsuttrykk gradvis diversifiseres og rutiniseres som verdifulle interaksjonelle redskaper i andrespråkssamtaler.

ABSTRACT. I denne presentasjonen utforsker vi 21 selvbiografier av personer som har vokst opp i Norge i familier med innvandringserfaringer. Bøkene er utgitt på norske forlag i perioden 2019 til 2024. Familiene deres har bakgrunn fra Afghanistan, Irak, Iran, Jordan/Palestina, Libanon, Marokko, Pakistan, Somalia, Sri Lanka, Tanzania, Vietnam og Zanzibar.

Analysens utgangspunkt er teori der narrativer sees som en måte både å uttrykke og konstruere identitet på. Identitet forstås som et polyfont fenomen som kontinuerlig konstrueres gjennom ulike prosesser i sosial interaksjon (De Fina, 2015). Å formidle sin livshistorie kan forstås både som forfatterens eget identitetsprosjekt og som hens oppfatning om hva som kan være en passende selvpresentasjon i det offentlige rom (jf. Bruner, 2003). Selvbiografier kan slik sett oppfattes som uttrykk for både individuelle og kollektive identiteter (jf. De Fina, 2015).

Gjennom en kvalitativ innholdsanalyse utforsker vi hvorvidt, og eventuelt hvordan, minner om språkbruk og skoleliv er skildret. Alle forfatternes oppvekst har vært flerspråklig, og de har alle gått i norsk skole. I lys av dette stiller vi spørsmål om disse erfaringene omtales, og, eventuelt, på hvilke måter og i hvilke situasjoner eller hendelser skole, språk, språkbruk og læring av språk inngår i minnene de velger å inkludere i framstillingen.

Den foreløpige analysen viser at flerspråklighet sjelden omtales eksplisitt, mens bruk av førstespråk oftere skildres enn det å bruke eller lære norsk. Andre språk enn norsk knyttes gjerne til samvær i familien, religion, mediebruk og språk- og kulturskoler, sjeldnere til opplæring i den norske skolen. Skildringene er gjerne nøytrale, men de kan også gjenspeile følelser som stolthet og glede, flauhet eller savn. Omtale av norsk kan dreie seg om vurdering av egne ferdigheter, men oftere om foreldrenes bruk og læring av norsk.

ABSTRACT. Ansvar for den andre er et sentralt motiv i tenkingen til Emmanuel Levinas. Møtet med den andre innebærer at jeg ønsker velkommen den andres uttrykk, der den andre til enhver tid overgår det bildet jeg selv kan danne meg av den andre. Jeg mottar fra den andre utover kapasiteten til jeg-et (Levinas, 1969). Språk har en avgjørende rolle i en slik konversasjon med den andre: Jeg kan legge noe av min verden i ord og tilby den til den andre. Jeg skal bruke Levinas tenking om ansvar for den andre som utgangspunkt til å diskutere hvordan norskspråklige barnehageansatte og andre omsorgspersoner opplever sitt ansvar for og det å gi omsorg til barn og andre med språklig bakgrunn som er vidt forskjellig fra deres egen. Å ivareta barnas behov for omsorg og lek er en sentral del av barnehagens samfunnsmandat. Men hvordan oppleves dette når dette møtet med barnet som den andre innebærer en stor språklig avstand, når barna lever vesentlige deler av sine liv på språk som barnehageansatte som omsorgspersoner ikke behersker? Studien bygger i hovedsak på et langtidsetnografisk feltarbeid i en barnehage i en norsk bykommune, der personalet framstår som først og fremst enspråklig norsk, mens det er både norskspråklige og flerspråklige barn i barnegruppa. Materialet omfatter bl.a. feltnotater fra observasjoner og feltsamtaler, opptak av intervjusamtaler og dokumentasjon av det semiotiske landskapet. Personalets rolle forener både makt og ansvar og, i dette tilfellet, et sterkt ønske om å gi god omsorg til alle, som utfordres av språklige forskjeller. Et viktig spørsmål for diskusjonen vil være hvordan et slikt ansvarsperspektiv kan utfylle mer etablerte sosiolingvistiske perspektiver på bl.a. språklige hierarkier, identiteter og ideologier.

Levinas, E. (1969). Totality and infinity: An essay on exteriority (A. Lingis, overs.). Duquesne University Press.

ABSTRACT. Presentasjonen tar utgangspunkt i spenninger som oppstod i samskapende prosesser i forbindelse med et undervisningsopplegg vi gjennomførte på en avdeling av Universitetet beliggende i en sørøstlig bydel i en større norsk storby. Opprettelsen av denne campusen er del av et partnerskap mellom universitetet og bydelen med hensikt om å «styrke forskning på velferdssamfunnet og utdanningsprogrammenes kvalitet og relevans». Ett av ønskene for dette partnerskapet er å gi studenter tilgang på nye møteplasser i sentermiljøet. Bydelen er en svært mangfoldig bydel, med mange språk og en sammensatt sosioøkonomisk demografi. Å flytte vår undervisning hit gir, slik vi ser det, studentene muligheter til å utforske ulike sider ved språk- og fortellingsmangfold. Oppgavene vi ga studentene, var: 1) å undersøke og samtale med folk omkring tegn og symboler i sentermiljøet, og 2) å overvære en formidlingsstund med en mottaksklasse på det lokale biblioteket. Etter formidlingsstunden åpnet bibliotekarene opp for en refleksjonssamtale med studenter og oss undervisere.

Presentasjonen baserer seg på vår deltakelse i undervisningsopplegget og observasjoner da, samt gjennomførte samtaler med studenter, bibliotekarer og tilfeldige folk på senteret i etterkant. Problemstillingen lyder hvilke forhandlinger foregår mellom studentene og sentermiljøet? Vi utforsker spenningsfeltet mellom campusens semiotiske landskaps betydning for studentene, deres barnehagepraksiser og hvordan vårt universitets tilstedeværelse virker på lokalsamfunnet. I analysen benytter vi oss av Malinowskis tilpasning av Lefebvres teorier omkring romlige forståelser av sosial praksis, til undersøkelse av forhandlingene som oppstår mellom studenter, språk og sted (Malinowski, 2015).

Blant etiske dilemmaer som vi utforsker, er spenningen mellom hvordan senteret har en samskapende forpliktelse og blir studieobjekt for våre studenter, samtidig som elevene i mottaksklassen og enkeltindivider i sentermiljøet ikke nødvendigvis i utgangspunktet har samtykket til en slik forpliktelse. Videre vil dilemmaer knyttet til å forske på egen undervsining også adresseres. I presentasjonen belyser vi potensialer for endring og riskikoen for andregjøring knyttet til studentenes undersøkelser av flerspråklighet i et sentermiljø. Prosjektet er SIKT godkjent, og samtykker innhentet etter avsluttet eksamen.

Malinowski, D. (2015). Opening spaces of learning in the linguistic landscape. Linguistic landscape, 1(1-2), 95-113. https://doi.org/10.1075/ll.1.1-2.06mal

ABSTRACT. I denne studien undersøker jeg hvordan de nyankomne elevene Anil, Lisa og Sita (alle 12 år) opplever sin sosiale og faglige deltakelse i skolehverdagen. Formålet med studien er å undersøke hvorvidt deltakelsen erfares å ha ulike vilkår avhengig av skoleslag og elevsammensetning, og på hvilke måter den språkdidaktiske tilnærmingen påvirker elevenes opplevelser av egen deltakelse. Datamaterialet er innhentet i løpet av ett kalenderår, der elevene i vårsemesteret gikk i samme mottaksklasse ved en storbyskole i Norge, mens de i høstsemesteret gikk på hver sin ungdomsskole; Anil og Lisa i ordinære klasser og Sita i en mottaksklasse. Studien er en kvalitativ klasseromsstudie der elevene har tegnet kart, ledet vandringer og blitt intervjuet i begge sine respektive skolekontekster. Det teoretiske utgangspunktet for studien er Lundys (2007) modell for barns deltakelse, samt perspektiver på myndiggjøring (Cummins, 2001) og aktørskap (Darvin & Norton, 2015). Foreløpige analyser tyder på at elevene opplever stor grad av støtte for faglig og sosial deltakelse i mottaksklassekontekstene, mens ungdomsskoleelevene på ordinære trinn forventes å klare seg mer selvstendig i språklæringsprosessen. Ungdomsskolens læringsrom har økende krav, men uten at sosiale og faglige støttestrukturer nødvendigvis følger med, noe som ser ut til å gjøre elevenes egne initiativ avgjørende. Dette kan være spesielt sårbart for nyankomne elever.

Referanser Cummins, J. (2001). Negotiating identities : education for empowerment in a diverse society. California Association for Bilingual Education. Darvin, R. & Norton, B. (2015). Identity and a Model of Investment in Applied Linguistics. Annual Review of Applied Linguistics, Cambridge University Press, 35, 36-56. Lundy, L. (2007). 'Voice' is not enough: conceptualising Article 12 of the United Nations Convention on the Rights of the Child. British educational research journal, 33(6), 927-942.

ABSTRACT. De siste åras raske utvikling innenfor kunstig intelligens (KI) har ført til at ulike KI-verktøy som ChatGPT, er tilgjengelige for allmennheten og har funnet veien inn i utdanningssystemet. Flere har undersøkt hvordan KI-verktøy, spesielt chatboter, kan utnyttes i andrespråkslæring (Shaikh et al., 2023). Disse verktøya kan generere forslag til innhold, tekststruktur, stilnivå, tilpasser ordforrådet etter tekstens spesifikke formål og bistår med både språkvask og korrekturlesing, m.m. Samtidig påpeker forskere utfordringer ved slike system (Karlsen et al., 2024), og vi vet foreløpig lite om hvordan språkverktøya blir tatt i bruk, og hvilke holdninger andrespråksbrukere i akademia har til å anvende slike system i sitt akademiske arbeid og i språklæring. Hensikten med denne pilotstudien, er å få grunnleggende kunnskap om hvordan studenter og ansatte med et annet førstespråk enn norsk, bruker KI og språkteknologi, som f.eks. språkroboter, i sitt akademiske arbeid og/eller i språkopplæring. Det overordnede forskningsspørsmålet er: Hvordan bruker andrespråksstudenter og -ansatte KI i sitt skrivearbeid, og hvilken nytteverdi har det? Metodene brukt i pilotstudien er semistrukturerte intervju, skjermopptak og grammatikalitetsvurdering.

I denne presentasjonen vil vi diskutere metodiske utfordringer og legge fram funn knytta til informantenes bruk av KI. Blant annet nevner informantene at de føler seg «ufrie» når de benytter seg av KI i skriving og at de er usikre på om de har nok kunnskap om språket til å vurdere de forslaga de får fra KI. Følelsen av at de «jukser», er også et tema de nevner.

Vi ønsker å invitere andre forskere med i dette prosjektet.

Referanser: Karlsen, K.E., Eide, K., Berg-Olsen, S., Jentoft, M., Runde, Å. og Rødningen, D. (2024). Språket i KI-genererte tekster. Innlegg på MONS-konferanse, Oslo. Shaikh, S.; Yayilgan, S.Y.; Klimova, B.; Pikhart, M. Assessing the Usability of ChatGPT for Formal English Language Learning. Eur. J. Investig. Health Psychol. Educ. 2023, 13, 1937–1960. https://doi.org/10.3390/ejihpe13090140

ABSTRACT. Escape rooms har fått økt oppmerksomhet blant lærere i høyere utdanning som et pedagogisk verktøy som fremmer studentengasjement og øker motivasjonen i et aktivt læringsmiljø.

I dette innlegget presenterer vi en escape room-oppgave brukt i undervisningen av norsk som fremmedspråk ved Universitetet i Beograd. Aktiviteten ble gjennomført i april 2024, og målgruppen var fjerdeårsstudenter ved Avdeling for skandinaviske studier med norsk som hovedspråk. Det var første gang et escape room ble benyttet i norskundervisningen ved Universitetet i Beograd, og dette fungerte derfor som et pilotprosjekt. Målet med aktiviteten var å introdusere en ny metode for repetisjon av fagstoff, samtidig som vi ønsket å undersøke om denne typen aktivitet var egnet for studenter, og hvordan de ville reagere på den.

Escape room-økten ble gjennomført på norsk, men enkelte oppgaver forutsatte at studentene anvendte kunnskaper fra ulike fagområder de hadde tilegnet seg på forskjellige nivåer i studieløpet, inkludert fonologi, litteratur, norsk geografi og kultur. I tillegg ble studentene stilt overfor rent logiske oppgaver på norsk, noe som utfordret dem til å anvende både sine analytiske ferdigheter og språkkunnskaper. Escape room-oppgavene var av lineær type (Wiemker et al., 2015), det vil si at enkelte oppgaver måtte løses i en forhåndsbestemt rekkefølge. Oppgavene var av ulike slag, blant annet rebuser, anagrammer og gåter.

I denne studien ble det samlet inn kvalitative data gjennom observasjon av deltakernes atferd under spillet. I tillegg samlet vi inn studenttilbakemeldinger ved hjelp av et anonymt spørreskjema med en Likert-skala med fem nivåer. Resultatene viste at de fleste deltakerne vurderte aktiviteten som svært verdifull, men det kom også fram noen utfordringer knyttet til gjennomføringen, for eksempel at ikke alle studenter deltok like aktivt i oppgaveløsningen.

Wiemker, M., Elumir, E., & Clare, A. (2015). Escape room games: Can you transform an unpleasant situation into a pleasant one. https://thecodex.ca/wp-content/uploads//00511Wiemker-et-al-Paper- Escape-Room-Games.pdf

ABSTRACT. PraMeDig er et IMDi-finansiert prosjekt der vi har testet ut et hurtigspor for voksne deltakere i norskopplæringen med videregående skole eller høyere utdanning fra hjemlandet. For å få en rask progresjon i norskopplæringen, har vi fokusert på tre hovedelementer: Tidlig praksis på skolefritidsordning, mediering ved hjelp av språkmakkere og bruk av digitale hjelpemidler og KI.

Kjernen i utviklingsprosjektet har vært å utforske den flerspråklige språkmakkerrollen i sosial-, samtale- og temaorientert andrespråksundervisning. I prosjektet er en språkmakker en selvstendig språkbruker og en ressurs for nye deltakere på grunn av sin språkbiografi og sine språklæringserfaringer. Eek (2024) bruker begrepet språkhjelp, som i hennes forskning er svært viktig for å støtte andrespråksinnlæreres faglige utvikling og følelse av identitet og tilhørighet. Begrepene samhandling og mediering, som er hentet fra kjerneelementene i læreplanen, har vært sentrale utgangspunkt for prosjektet, i tillegg til at samtalens betydning innen andrespråks- og flerspråksdidaktikk har vært en viktig inspirasjon.

I prosjektet har vi utforsket språkmakkerens rolle i lys av relevant forskning på feltet. Språkmakkerens oppgave er blant annet å bearbeide, tilrettelegge og videreformidle informasjon og egne opplevelser på en forståelig måte. Ved å formidle kunnskap må språkmakkerne selv sette seg inn i fagstoff, men også tenke gjennom egne kulturelle erfaringer. Målet er at dette skal være en vinn-vinn situasjon. Vi har fokusert på arbeidsrettet språkbruk og norsk kultur som utgangspunkt for opplevelser og samtaler. I prosjektperioden har vi utarbeidet undervisningsopplegg, gjennomført og hatt kritisk refleksjon rundt aktivitetene i klasserommet som igjen har ført til nye læringsaktiviteter. Nå ønsker vi å presentere våre erfaringer og resultater fra arbeidet.

Litteraturliste: HK-dir, (2021). Læreplan i norsk for voksne innvandrere – Nivå A1–B2 Hentet fra: https://hkdir.no/dokumenter/laereplan-i-norsk-for-voksne-innvandrere Eek, M. (2024). Andrespråkslæring, språkhjelpere og sosial rettferdighet, Cappelen Damm Forskning Hentet fra: https://cdforskning.no/cdf/catalog/book/223 Kjelaas, I. & Fagerheim, K. (2021) Integrert språk- og fagopplæring for nyankomne andrespråkselever, Universitetsforlaget

ABSTRACT. Antallet studenter med norsk som andrespråk (N2) i høyere utdanning øker, men frafallet i bachelorutdanningene er betydelig høyere enn blant førstespråksstudenter (N1) (Kalcic og Ye, 2023). Årsakene til frafallet er komplekse, men utilstrekkelige språkferdigheter og kulturell kompetanse bidrar til utfordringer som lav selvtillit, sosialiserings- og integreringsproblemer i klasserommet (Jonsmoen, 2021; Johannessen et al., 2020; Verveda, 2023). Høyere utdanning må derfor styrke N2-studentenes språklige og kulturelle kompetanse og fremme bedre integrering i læringsmiljøet for å bedre gjennomføringsgraden.

Online interkulturell utveksling (OIU) har vist seg å være en effektiv læringsmetode for å fremme interkulturell kommunikativ kompetanse (IKK) og språkferdigheter hos innlærere av fremmedspråk og andrespråk (O'Dowd, 2016; Sevilla-Pavon, 2019; Lee, 2020). Imidlertid fokuserer de fleste studier på engelsk, og det er behov for å undersøke effektiviteten av denne metoden i andre språk (Helm, 2015).

Denne casestudien undersøker hvordan internasjonale studenter som deltar i ettårsstudiet "Norwegian Language and Society for Foreign Students" ved UiT oppfatter effekten av OIU på utviklingen av IKK og norsk språkferdighet. Over en periode på tre uker deltok fem N2-studenter ved campus Narvik i online studentprosjekter, hvor de samarbeidet med norske L1-ingeniørstudenter fra campus Tromsø. Sammen skapte de digitale produkter med temaer tilknyttet FNs bærekraftsmål, for å fremme interaktiv læring på et høyere nivå.

Spørreskjemaer og semi-strukturerte intervjuer etter prosjektets slutt belyser erfaringene og oppfatningene til N2-studentene om OIU. De som hadde vellykket kommunikasjon og samarbeid rapporterte å ha etablert vennskap med L1-partnerne sine og opplevde forbedringer i noen komponenter av IKK. De som hadde mindre vellykket kommunikasjon og samarbeid oppfattet prosjektet som "mislykket". Imidlertid rapporterte alle N2-studentene ulike grader av forbedring i språklige komponenter på norsk.

Selv om studiens begrensede omfang ikke tillater generaliseringer, indikerer funnene en positiv innvirkning av OIU på utvikling av IKK og språkferdigheter i norsk språklæringskontekst, gitt nøye planlegging og gjennomføring.

ABSTRACT. Det eksisterer i dag en rekke læreverk i norsk som andrespråk for voksne innlærere, og en presentasjon av norsk fonologi gis plass i slike læreverk, særlig de som tar for seg A1- og A2-nivå. Vi ser nærmere på hvordan disse presentasjonene ser ut, og vi stiller i første rekke disse spørsmålene: • Hvordan presenteres de norske vokallydene? Rekkefølge, progresjonstempo og kvantitet vs. kvalitet. • Hvilken plass gis presentasjon av konsonantlyder versus vokallyder? • Hvilken plass gis stavelsesstruktur? • I hvilken grad knyttes ortografi til arbeid med uttale? • Hvilke presentasjonsverktøy tas i bruk? Verbale og auditive ressurser, bilder, modeller og figurer; abstrakte og konkrete tilnærminger. I undersøkelsen inntar vi et deltakerperspektiv og et didaktisk perspektiv. Med deltakerperspektivet ser vi på framstillingene fra innlærerens ståsted. Det didaktiske perspektivet er todelt. Først undersøker vi hvilke forklaringer og forslag til tilrettelegging som gis fra læreverksforfatterne til lærerne som bruker læreverket. Dernest undersøker vi hvilke forklaringer læreverksforfatterne gir på de didaktiske valgene de har tatt for presentasjonen. For eksempel leter vi etter begrunnelser for hvorfor én vokallyd presenteres før en annen, hvorfor det legges større vekt på vokallyder enn på konsonantlyder (eller omvendt), hvilken vekt som legges på stavelsesstruktur osv. Integreringsforskriften (Arbeids- og inkluderingsdepartementet, 2021) spesifiserer i § 67, ledd b, at lærere som underviser i norsk som andrespråk i voksenopplæringen skal (innen 2029) ha 30 studiepoeng i studiefaget «Norsk som andrespråk». Spørsmålet er om dette kravet om høyere grad av profesjonalisering blant lærerne, har ledet til tilsvarende høyere grad av forsknings- og praksisforankret begrunnelse for presentasjon og progresjon i læreverkene. Gjennom denne studien håper vi å kunne bidra til en høyere grad av åpenhet rundt valgene læreverksforfattere tar for verkene sine, slik at det blir mulig for lærere med økende grad av faglig kompetanse å gå i dialog med læreverkene som de bruker.

ABSTRACT. De nordiske landene investerer betydelige ressurser i introduksjonsprogrammer som har som mål å bidra til voksne nyankomnes inkludering i arbeidsliv og samfunnsliv. De siste årene har disse programmene fått et mer arbeidsrettet fokus, og med en vektlegging av språklæring både i klasserommet og i læringskontekster utenfor klasserommet. Forskning på språklæring utenfor klasserommet for voksne nyankomne er begrenset, men studier framhever utfordringer med å få tilgang til språklæringskontekster og bli en del av praksisfellesskap, både på arbeidsplassen (f.eks. Sandwall, 2013) og i dagliglivet generelt (f.eks. Eek, 2021).

For å bidra til kunnskap om hva som kan gi bedre muligheter for språklæring utenfor klasserommet, utforsker vi i denne presentasjonen linguagrammet, et verktøy for både forskere og praktikere, og som skal visualisere ulike ressurser for språklæring blant voksne flyktninger med ulike bakgrunner. Linguagrammet bygger på mediagrammet (Lexander & Androutsopoulos, 2021; Lexander & Thyness, 2024), og har sin teoretiske forankring i repertoarteori (Busch, 2012). For å utvide vår forståelse av flyktningers språkpraksiser og ressurser for språklæring i ulike kontekster, bringer vi repertoarteori i dialog med resonansteori (Rosa, 2019), som setter menneskets forhold til verden i sentrum. Linguagrammet representerer en visualisering av voksne flyktningers litterasitet og flerspråklige repertoar, samt ulike språklæringsressurser i de rommene de samhandler i. Linguagrammet går utover mediagrammet ved å inkludere både digitale og ikke-digitale modaliteter, og bringer også inn dimensjonen av rom. Vi analyserer individuelle linguagrammer for tre voksne flyktninger som lærer andrespråket, utviklet gjennom deltakende datainnsamling med flyktninger, og gjennom aksjonsforskning med både flyktninger og andre aktører som er involvert i deres språklæring.

ABSTRACT. Ph.d.-prosjektet mitt med oppstart januar 2025 vil undersøka lærar- og elevperspektiv på opplæringa i kombinasjonsklassar. Prosjektet bygger på eit sosialkonstruktivistisk læringssyn der det er naudsynt å heile tida kontekstualisera elevane si språklæring for å få eit heilskapsbilete. Dette krev eit gjennomtenkt forskingsdesign. I denne presentasjonen vil eg legga fram det førebelse grunnrisset for prosjektet med særskilt fokus på etnografi som metode. Kombinasjonsklassar er eit opplæringstilbod for nyankomne minoritetsspråklege ungdommar mellom 16 og 24 år. Verken innføringstilbod eller vaksenopplæring har fungert optimalt for denne elevgruppa (Rambøll, 2016; 2018) og elevgruppa strevar med å fullføra vidaregåande opplæring (IMDi, 2020). Undervisning i kombinasjonsklassane skal bidra til at elevane får utvikla språkferdigheiter, får opplæring i grunnskulepensum, moglegheit til å gjennomføra grunnskule og starta på vidaregåande (Berge, 2020; NAFO, 2021). Dette stiller høge krav til lærarane sine didaktiske val om korleis dei kan støtta elevane sin læringsprosess makro- og mikronivå (Hammond & Gibbons, 2001). Å studera opplæring i ein slik klasse krev innsikt i både språkdidaktiske og sosiale fenomen i klassen og samanhengen mellom desse (Kjelaas, 2020). Etnografi er derfor valt som metodologisk tilnærming fordi den er praksisnær og inneber kontinuerleg dialog mellom forskar, deltakarar i prosjektet, tidlegare forsking og datamateriale (Beiler, De Korne & Dewilde, 2021). Behovet for kunnskap om denne elevgruppa er stort, fordi ho er vigd lite merksemd i tidlegare forsking (Kjelaas & van Ommeren, 2022). Kombinasjonsklasseelevar er ei sårbar gruppe fordi dei må læra å bli elev i norsk skule på kort tid trass mangelfull skulebakgrunn. I tillegg kan elevane ofte bli utsette for marginalisering i opplæringa og ha låg meistringsoppleving i skulekvardagen (Kjelaas & van Ommeren, 2022). Eg planlegg pilotering i ein klasse våren 2025 og vil slik få innblikk i kva fenomen som er mest interessant å undersøka nærare gjennom meir konkrete forskingsspørsmål. Dette vil eg presentera på konferansen.