ABSTRACT. This study explores the complexities faced by highly educated non-EU migrant women in navigating language learning and entering the Norwegian job market. It is guided by the following research questions: How are migrants positioned in language-related immigration policies in Norway? How do highly educated non-EU migrant women navigate language-related policies and the local job market? Using nexus analysis (Scollon & Scollon, 2004) and positioning analysis as both theoretical and analytical frameworks, this study aims to understand how these migrants navigate the complex dynamics between migration, integration, gender, and language. This research is part of a larger project in which language practices and language-learning experiences of highly educated Indonesians in Norway are examined. Drawing on sequential interviews, focus group discussions, and language diary data from four female focal participants who recently moved to Norway, the study investigates both opportunities and constraints for learning Norwegian and finding employment. The experiences of these recent migrant women are contextualized within an analysis of language-related migration policy documents and programs, revealing how these policies often categorize migrants based on different criteria and emphasize individual responsibility for language learning. Such a focus can disproportionately affect women, particularly those with limited socioeconomic resources. Furthermore, despite their active efforts to create language-learning opportunities, these migrant women often find that such pursuits do not always translate into employment success. This study sheds light on the complex interplay of language learning, migration, and gender, ultimately aiming to deepen our understanding of how these factors interact in shaping the paths of female migrants toward inclusion in Norwegian society.

ABSTRACT. Bilingual subject instruction (BSI) is one form of language support classes in Norwegian schools, preparing students from language minorities for mainstream instruction by combining subject and language tutoring through the students’ home language. This article examines interactions within a Polish-Norwegian classroom setting, addressing the increasing need for multilingual educational strategies in diverse societies by focusing on the role of translanguaging in supporting epistemic inclusion.

The paper examines how pedagogical translanguaging — a dynamic and deliberate integration of a learner's linguistic repertoire — can scaffold understanding in bilingual classrooms. The research question investigates how epistemic inclusion is represented in translingual collaborative dialogues to scaffold comprehension and production of knowledge. The study further employs sociocultural theories of mediation and scaffolding, emphasizing dialogic teaching within translanguaging pedagogy.

The study uses qualitative micro-analytic approach, examining audio recordings of interactions between a bilingual teacher and three Polish students in Norwegian BSI classes. Data were collected over eight months and analysed using scaffolding techniques (verbal, procedural, instructional) to identify translanguaging patterns and their effects.

The analysis reveals that translanguaging and strategic scaffolding are pivotal in co-constructing content and linguistic knowledge. Language shifts enabled the dynamic integration of students' prior knowledge, enhancing both epistemic and linguistic participation. For example, collaborative tasks such as mind mapping and text construction were guided through bilingual interactions, demonstrating how translanguaging bridges the gap between known and new content.

The study concludes that pedagogical translanguaging facilitates epistemic inclusion by leveraging students’ linguistic and cultural resources. This approach not only aids second language acquisition but also enriches their academic and social integration. While the findings specific to the context in which they were observed, they underscore the potential of tailored translanguaging practices in multilingual educational settings.

ABSTRACT. This study aims to increase academic equity among the growing immigrant/refugee population in Norwegian schools. In 2022 the immigrant/refugee population in Norway rose to over 16% of the total population and Norwegian teachers now educate an increasing number of immigrant/refugee students. The Norwegian Education Act stipulates adapted language instruction for immigrant/refugee students, but the methods for providing adapted instruction are not clearly defined, and the majority of teachers are not prepared (Arnesen et al, 2023; Næss et al, 2023.). Despite efforts to increase academic achievement in immigrant/refugee students in Norway, these students continue to perform below their native language speaking peers in English, reading, and mathematics, and drop out of school at a higher rate (Norozi, 2023; Rambøll, 2016; Nordic Research Center 2021).

This study implemented and investigated a specific methodology derived from the United States, emphasizing comprehensible language-content instruction, and students’ native language and culture. Using self-study methodology (Samaras, 2011; Feldman, Paugh, & Mills, 2004), and Educational Research Design (McKenny & Reeves, 2019), researchers and practitioners conducted collaborative research to help practitioners improve their own effectiveness with Norwegian as a second language learners (McKenny & Reeves, 2018, pg. 17). Teachers used self-study methods to journal about their experiences each day. Teachers and researchers then met bi-weekly in a critical teacher-researcher group to discuss and analyze adaptations teachers made to the strategies to fit the cultural context of Norway. Teachers and researchers collaboratively developed a revised version of the methodology, and field-tested this version using further self-study and Educational design research. Key findings include: unique culturally responsive adaptations that heavily emphasized collaborative community classrooms and equity while concurrently addressing the diverse needs of language learners. The outcome will result in a Framework for equity education of immigrant/refugee teaching in Norway.

ABSTRACT. Universiteta er fleirspråklege arbeidsplassar, og det er behov for meir kunnskap om språkbruk og det sosiale på uformelle arenaer i akademia. I mitt doktorgradsprosjekt studerer eg fleirspråklege doktorgradsstudentars lunsjpraksisar i akademia med utgangspunkt i ulike datatypar. I ein av delstudiane utforskar eg samtaledata frå videoobservasjon av ein quizlunsj. Seks fleirspråklege doktorgradsstudentar og fleire tilsette ved instituttet deltok i quizlunsjen. Videoobservasjonen vart gjennomført med tre kamera og tre bordmikrofonar for å fange opp den komplekse språkbrukssituasjonen som gjekk føre seg på norsk og engelsk.

Dette er forskingsspørsmålet eg vektlegg i presentasjonen: Korleis brukar fleirspråklege doktorgradsstudentar sitt multimodale språklege repertoar i ein quizlunsj? For det fyrste vil eg prøve ut korleis ein kan analysere staden og rommet der quizlunsjen foregår med utgangspunkt i omgrepet «the topography of language practices» og Halliday om situasjonskonteksten (Halliday & Matthiessen, 2014). Vidare vil eg analysere meiningsskapinga i eit par samtaleutdrag med utgangspunkt i Eggins & Slade (1997) si tilnærming til kvardagssamtalar og Norris (2019) om multimodal meiningsskaping i interaksjonen. På konferansen håpar eg å få tilbakemelding på det pågåande analysearbeidet og utforskinga av kva som karakteriserer meiningsskaping og språkbruk blant fleirspråklege doktorgradsstudentar og andre tilsette som deltek på ein quizlunsj ved eit norsk universitet.

Litteraturliste: Anguori, J. & Humonen, K. (2022). “ I just sit, drink and go back to work .” Topographies of language practice at work. Multilingua - Journal of Cross-Cultural and Interlanguage Communication 42(1) DOI:10.1515/multi-2021-0156

Eggins & Slade, D. (1997). Analyzing Casual Conversation. Cassell.

Halliday, M. A. K. Revidert av Matthiessen, C. M. I. M. (2014). Halliday`s introduction to Functional Grammar. Routledge.

Norris, S. (2019) Systematically Working with Multimodal Data. Research Methods in Multimodal Discourse Analysis. Wiley Blackwell.

ABSTRACT. Tre institutt ved UiT Norges arktiske universitet skal i samarbeid utvikle et språkmentoropplegg for bachelorstudenter i farmasi. Målgruppa er studenter med norsk som andrespråk (N2-studenter) og svake ferdigheter i norsk. Antallet N2-studenter i Norge er økende. Selv om N2-studentene innfrir de formelle opptakskravene til høyere utdanning, har flere i realiteten utilstrekkelige norskferdigheter (Jonsmoen og Greek, 2021). Denne gruppa opplever utfordringer med å følge og delta i undervisninga, som igjen fører til lavere faglig prestasjon, lengre tidsbruk på studiet og i verste fall frafall (Kalcic og Ye, 2023). Gode kommunikasjonsferdigheter på norsk er av stor betydning i rollen som farmasøyt og helsepersonell, og utfordringene knyttet til N2-studentene er velkjent blant alle farmasiutdanningene i Norge. Per i dag eksisterer det likevel ingen tilbud om språkstøtte ved UiT der N2-studentene kan få hjelp til å forbedre norskferdighetene sine i en faglig kontekst. Gjennom språkmentoropplegget får N2-studentene tilbud om målretta språktrening knyttet til farmasifaget på første år av studiet. Språkmentorordningen skal gjennom ti økter gi N2-studentene trening i muntlig kommunikasjon på norsk, gjennom strukturerte interaktive læringsaktiviteter som er utviklet av faglige ansatte innen språkopplæring og farmasi. Aktivitetene vil fokusere på lytteforståelse, muntlig formidling og bruk av fagbegreper. Dette skal skje i trygge og støttende rammer hvor N2-studentene kan uttrykke seg fritt og trene opp muntlige norskferdigheter én til én. Mentorene skal være masterstudenter i farmasi med norsk som morsmål. Før og etter prosjektet blir språknivået til N2-studentene kartlagt, for å se i hvilken grad språkmentoreringa har hatt en effekt. Målet er at språkmentorordninga skal etableres som et fast tilbud på bachelor i farmasi, utvides til master i farmasi, og også kunne tas i bruk av utdanninger innenfor andre fagområder.

Se dokument for litteraturhenvisninger.

ABSTRACT. En student i grunnskole- og faglærerutdanninga trenger solide språkkunnskaper for å sikre seg et stødig studieløp og for å kunne utføre si framtidige yrkesrolle i norsk skole på en faglig forsvarlig måte.

Høsten 2023 ble førsteårsstudenter ved Institutt for grunnskole- og faglærerutdanning, ved OsloMet – storbyuniversitetet invitert til å delta i et aksjonsforskningsprosjekt. Formålet var å finne ut hvilke tilbud lærerutdanninga bør gi lærerstudenter som har behov for å arbeide med egne muntlige og skriftlige ferdigheter i norsk. Dette ble gjort gjennom en syklisk prosess som inkluderte planlegging, utprøving, refleksjon og justering i flere runder (jf. Brannick & Coghlan, 2001; Tiller, 1999). Forskningsspørsmålet var: Hvilken språkstøtte erfarer lærerstudentene fungerer best for dem ut fra de språklige utordringene de har og ut fra den livssituasjonen de er i.

Fire studenter deltok i prosjektet, og i løpet av fire sykluser hadde prosjektdeltakerne utmeisla et tilbud de mente var egna. Tilbudet vil bli presentert i dette innlegget, og "egnetheta" vil bli drøfta. Tilbudet var opprinnelig tenkt for studenter med norsk som andrespråk, men de som utforma og benytta seg av tilbudet, var hovedsakelig studenter med norsk som førstespråk. Dette reiser flere spørsmål: Har flere enn andrespråksstudenter behov for språkstøtte, hva legger studentene i begrepet «språkstøtte», hvordan benytter studentene seg av et slikt tilbud og har førstespråksstudentene klart å lage et tilbud som også er passer for andrespråksbrukere? Disse spørsmåla vil bli diskutert i presentasjonen.

Referanser

Brannick, T. & Coghlan, D (2001): Doing action research in your own organization. London: Sage Publications.

Tiller, Tom (1999): Aksjonslæring. Kristiansand: Høyskoleforlaget.

ABSTRACT. Denne presentasjon gir et innblikk i hovedlinjer i forskning som handler om vilkår for andrespråksutvikling, morsmålsutvikling og gryende flerspråklighet i en norsk barnehagekontekst. Med utgangspunkt i en tidligere forskningsoversikt (Alstad, 2015) presenteres den videre utviklingen i form av publikasjoner og oppnådde grader i det siste tiåret, samt presenterer og diskuterer teoretiske, metodologiske og tematiske hovedtendenser i publikasjonene. De vitenskapelige arbeidene er identifisert gjennom systematiske litteratursøk og omfatter avlagte master- og doktorgrader samt fagfellevurderte publikasjoner i norske og internasjonale publikasjoner fra norsk kontekst i tiårsperioden 2016-2025.

Forskningsoversikten fra 2015 viste en betydelig vekst i antall publikasjoner fra 2005, og litteratursøkene viser at veksten tiltar ytterligere det siste tiåret. Siden 2015 er det publisert tre temanummer i ulike vitenskapelige tidsskrift som utelukkende tematiserer flerspråklighet i barnehage, og antall avlagte doktorgrader har økt fra tre i perioden 1985–2015 til over ti i perioden 2016–2025. De vitenskapelige arbeidene det siste tiåret kjennetegnes fremdeles av bidrag fra flere vitenskapsdisipliner, slik som musikkvitenskap, pedagogikk og språkvitenskap, mens det teoretiske grunnlaget som tidligere hovedsakelig er hentet fra sosiokulturelle teorier. Hovedvekten av studiene er fremdeles kvalitativt orienterte. Temaene som adresseres, kjennetegnes imidlertid av et større mangfold enn tidligere, og vi finner studier av språkideologier og språkdiskurser i styringsdokument, studier av læreroppfatninger, profesjonskompetanse og profesjonsutøvelse med vekt på lesepraksiser, estetisk og kroppslig kommunikasjon, språklig samhandling, kartlegging av språkferdigheter, samt studier som tar for seg forskningsmetodologi i barnehagekontekst. Det er også en vekst i systematiske kunnskapsoversikter. Samlet sett framstår barnehageforskningsfeltet som et felt som er i ferd med å slå tydelig rot i norsk andrespråksforskning.

Referanser Alstad, G. T. (2015). Barnehagen som læringsarena for gryende flerspråklighet: En oversikt over forskning 1985–2015. NOA – norsk som andrespråk, 30(1-2), 284–309.

ABSTRACT. I Phd-prosjektet Språkpraksiser i overgangen mellom barnehage og skole - Skjæringspunktet mellom ressursorientert blikk på flerspråklighet og styrking av norskkunnskaper, forsker jeg på flerspråklighet, språkvalg og språkpraksiser hos barn. Jeg har påbegynt første fase av feltarbeid i barnehage hvor jeg følger barn i siste barnehageår. Alstad (2021, s.5) påpeker behovet for større kompetanse på feltet pedagogikk og flerspråklighet, ettersom andelen flerspråklige barn i barnehagen øker. Jeg vil utforske hvilken posisjon engelsk har i forhold til andre former for flerspråklighet, og belyse dette ut ifra et ressursperspektiv på flerspråklighet. Er det en forskjell i syn på engelsk og flerspråklighet ellers? Hvordan er barns syn på dette, til forskjell fra foreldre og ansattes syn? Innenfor den etnografiske rammen for prosjektet og feltarbeidet der jeg følger barn, familier og ansatte over tid, er jeg til stede i deltagende observasjon, skriver feltnotater og gjennomfører intervjuer. Midlertidige funn peker mot at engelsk har en høy status hos barna. Observasjoner omhandler bruk av og syn på engelsk som en tydelig del av barnas flerspråklige språkbruk. Alstad (2021, s.5) viser til flere studier som påpeker usikkerheten som pedagoger i barnehager kan oppleve i sammenheng med flerspråklighetsperspektiver og pedagogikk. Skjæringspunkter som synliggjøres i feltarbeidet er hvordan ansatte i praksis skal forstå og imøtekomme ressursperspektivet på flerspråklighet i barnehagen, og hvordan ansatte konkret velger å navigere ressursperspektivet i barnehagehverdagen. En etisk refleksjon er betydningen av kontekst, tilrettelegging og tilgjengeliggjøring av muligheter for at barna tar i bruk sine flerspråklige kompetanser og viser interesse for flerspråklige temaer. Dette kan sees i sammenheng med hva som til ulike tidspunkt kommer til syne i barnehagen, eksempelvis gjennom temaer barnehagen fremhever, og i møtet med min tilstedeværelse i barnehagen gjennom deltagende observasjon.

Litteratur: Alstad, G. (2021). Bilingualism and Multilingualism in Early Childhood Education (Norway). Bloomsbury Education and Childhood Studies Country Pages.London.DOI10.5040/9781350993716.017.

ABSTRACT. Internasjonalt adopterte (IA) barn har en atypisk språkutvikling. De begynner å tilegne seg førstespråket (L1) ved fødselen, men uansett adopsjonsalder (AA) avbrytes L1-utviklingen når de adopteres av familier som kommuniserer på et annet språk. I ankomstlandet går IA-barna gjennom en utsatt språklæring av adoptivspråket (L2), og de mister tilsynelatende L1 fullstendig etter kort tid. Fokus har vært å undersøke betydningen av AA for å øke vår forståelse for alderseffekter ved tidlig andrespråkslæring. For å kunne fremskaffe mer innsikt i IA-barns språk på 5. trinn har jeg fra ulike innfallsvinkler undersøkt språkferdighetene til IA-barn (n = 52) på 10–11 år med ulik adopsjonsalder, og sammenliknet med språkferdighetene til en gruppe jevnaldrende, ikke-adopterte, enspråklige, norskfødte barn (n = 52) fra tilsvarende sosioøkonomisk bakgrunn. IA-barnas AA varierer fra 5 mnd. til 98 mnd. (m = 28,2, SD = 24,3) og gjennomsnittlig botid i Norge ved testing var 8,4 år (SD = 25,3 mnd.). Det empiriske datamaterialet består av skåringsresultater på den standardiserte kartleggingstesten Clinical Evaluation of Language Fundamentals – Fourth Edition (CELF-4) (Semel, Wiig og Secord 2003), og håndskrevne narrativer. Narrativene er basert på den ordløse billedboken Frog, where are you? (Mayer 1969). Bakgrunnsopplysninger om barna er hentet inn via et spørreskjema. Resultatene viser at IA-barna som gruppe har enkelte typiske morfologiske, leksikalske og syntaktiske innlærertrekk i skriftlig norsk på 5. trinn. IA-barna etablerer også en svakere narrativ struktur enn de ikke-adopterte. Dette tilsier at utsatt språklæring de første leveårene har betydning for IA-barnas språklæring, i det minste i et mellomlangt løp. De statistiske analysene kan tolkes som at språklæringsevnen blir gradvis svakere dess eldre de er ved adopsjonen. En slik gradvis lineær alderseffekt støtter antakelsen om at evnen til å lære språk ikke avtar brått ved en spesifikk alder, men at språklæringsevnen svekkes gradvis om språket ikke læres fra fødselen.

ABSTRACT. Stadig flere elever på yrkesfag er nyankomne (Andersen, 2024). Dette er ei sårbar gruppe i utdanningssystemet: De har svakere skoleresultat, rapporterer om mindre trivsel og har høyere frafall enn sine norskfødte jevnaldrende (SSB, 2024). En av årsakene til utfordringene er den krevende læringsoppgaven elevene står overfor. De skal både tilegne seg gode norskferdigheter og avansert faglig kompetanse på kort tid. På yrkesfag må de i tillegg oppøve en profesjonell kommunikativ kompetanse (Fillettaz, 2022). Etter kun to år på skole skal de fleste ut i læretid i bedrift. Her skal de praktisere yrket de utdanner seg til og (videre)utvikle de kommunikative ferdighetene som kreves i yrket. De er derfor avhengige av god språkopplæring og -støtte. Samtidig er det lite forskningsmessig og faglig oppmerksomhet om flerspråklighetspedagogikk på yrkesfag (Andreassen, 2024), og flere studier viser at yrkesfaglærere har relativt liten bevissthet om språklige sider ved opplæringa (f.eks., Wildeman et al., 2021). I denne dugnadsgruppa retter vi derfor søkelys mot språkopplæring for nyankomne elever på yrkesfag.

Innlegg 1: Yrkesfagelevers opplevelse av flerspråklighet i opplæringa En viktig del av yrkesfaglig utdanning er å oppøve kommunikativ kompetanse for å kommunisere med kolleger, kunder, pasienter, pårørende osv. (Fillietaz, 2022; Kunnskapsdepartementet, 2020). I et flerkulturelt og flerspråklig samfunn og arbeidsliv vil stadig mer av denne kommunikasjonen kunne – og burde – foregå på andre språk enn norsk (Mustonen & Strömmer, 2023). Flerspråklighet er med andre ord en ressurs i arbeidslivet. Samtidig vet vi at flerspråklighet har liten plass på yrkesfag og at det i liten grad legges til rette for bruk av flere språk som støtte i opplæringa, eller for oppøving av flerspråklig kompetanse (Andersen, 2023; Andreassen, 2024). På grunnlag av dette undersøker jeg følgende problemstilling i masterprosjektet mitt: Hvordan opplever elever på yrkesfag seg forberedt til et flerspråklig arbeidsliv? Mer konkret utforsker jeg hvilken rolle flerspråklighet som henholdsvis tema og praksis har i opplæringen på skolen, og hvilke erfaringer elevene får med flerspråklighet gjennom praksis. Deltakerne i prosjektet er fra to klasser på utdanningsprogrammene Frisør og Salg, service og reiseliv vg2. Disse linjene er valgt fordi elevene her utdannes til yrker der kundekommunikasjon er en vesentlig del av arbeidet. Studien er kvalitativ med spørreundersøkelser i begge klassene og gruppeintervjuer med to–tre elever i hver klasse (Blikstad-Balas & Dalland, 2021; Frønes & Pettersen, 2021). Prosjektet gjennomføres studieåret 2024/2025. Analysen og funnene er derfor ikke klare ennå, men studien har en sosiolingvistisk forankring, og tar sikte på å utforske forholdet mellom det elevene forteller om skolens tilnærming til flerspråklighet, og erfaringene de har fra praksis, i lys av teori om språkideologier (Woolard, 2020; Ommeren, 2022) og språkhierarkier (Bull & Lindgren, 2009).

Referanseliste

Andersen, M. J. W. (2023). Mellom barken og veden: Om flerspråklighet og læreraktørskap på yrkesfag. Acta Didactica Norden, 17(3). https://doi.org/10.5617/adno.9841Links to an external site.

Andreassen, U. S. (2024). “We don’t have it in my mother tongue”: A newly arrived student’s stance towards using his first language in the transition from introduction class to technical VET. Apples - Journal of Applied Language Studies, 18(1), 114–134. https://doi.org/10.47862/apples.136167

Blikstad-Balas, M. & Dalland, C. P. (2021). Mixed methods som forskningsdesign. I C. Dalland og E. Andersson-Bakken (red.) Metoder i klasseromsforskning: forskningsdesign, datainnsamling og analyse (s. 47-70). Universitetsforlaget.

Bull, T. & Lindgren, A. R. (2009). Einspråklegheit kan bøtast. I T. Bull og A. R. Lindgren (Red.), De mange språk i Norge. Flerspråklighet på norsk (s. 7-28). Novus forlag.

Frønes, T. S. & Pettersen, A. (2021). Spørreundersøkelser i utdanningsforskning. I E. Andersson-Bakken og C. P. Dalland (red.), Metoder i klasseromsforskning: Forskningsdesign, datainnsamling og analyse (s. 167-208). Universitetsforlaget.

Filliettaz, L. (2022). The linguistic demands of learning at work: Interactional competences and miscommunication in vocational training. Australian journal of applied linguistics, 5(3), 101–117. doi: 10.29140/ajal.v5n3.53si1

Kunnskapsdepartementet. (2020). Læreplanverket for kunnskapsløftet. Mustonen, S., & Strömmer, M. (2022). Becoming a multilingual health professional in vocational education: two adult migrants’ translanguaging trajectories. Journal of Multilingual and Multicultural Development, Early online. https://doi.org/10.1080/01434632.2022.2116451

Ommeren, R. v. (2022). Språkideologier i andrespråksfeltet. I I. Kjelaas og R. v. Ommeren (red.) Andrespråksopplæring for nyankomne ungdommer: tilnærminger for mestring og myndiggjøring (s. 47-66). Fagbokforlaget. Woolard, K. A. (2020). Language Ideology. The International Encyclopedia of Linguistic Anthropology. https://doi.org/10.1002/9781118786093.iela0217

Innlegg 2: Transspråking som nøkkel til mestring på yrkesfag Pedagogisk transspråking, det vil si en systematisk bruk av et bredt sett av språklige og kommunikative ressurser i læringsarbeidet (García & Wei, 2019), er ei anbefalt tilnærming i opplæringa for nyankomne elever. Ei rekke forskere peker på at slik transspråking gir elevene betydelig bedre muligheter til å lære både språk og fag, og virker myndiggjørende (f.eks. Dewilde & Beiler, 2021). Mye av den eksisterende transspråkingsforskninga omhandler elevers bruk av flere navngitte språk i opplæringa. Til sammenligning foreligger det relativt få studier om transspråking som multimodal kommunikasjon (Blackledge & Creese, 2017), der en undersøker bruken av kroppsliggjorte repertoar, der «stemme, stil og selvrepresentasjon, kroppsspråk, agens, kroppslig bevegelse og erfaring, mediering av objekter, teknologi og språk» virker sammen (Zhu et al., 2020, s. 66-67). Slik multimodal og mangesemiotisk transspråking har en naturlig plass på yrkesfag i og med at mye av opplæringa her er praktisk, kroppslig og muntlig (Andersen, 2024). Samtidig er det få studier om transspråking i denne opplæringskonteksten (Mustonen & Strömmer, 2022), og flere studier viser at yrkesfaglærere har relativt liten bevissthet om språklige og kommunikative sider ved opplæringa (f.eks., Wildeman et al., 2021). I dette innlegget retter vi derfor oppmerksomhet mot transspråking på yrkesfag. Mer konkret belyser vi følgende problemstilling: Hva kjennetegner elevers og -læreres transspråking i par- og gruppesamtaler på yrkesfag, og hvordan bidrar transspråkinga til at elevene får uttrykt seg, skapt mening og vist kompetanse? Materialet som analyseres, er innhenta i et større språketnografisk prosjekt, med deltakende observasjon, video-/lydopptak og uformelle samtaler som konkrete innsamlingsmetoder. I innlegget presenterer vi en analyse av elevenes og lærerens taktile, gestiske, paralingvistiske og verbale strategier (Canagarajah, 2018; Stam, 2018). Et hovedfunn er at denne multimodale transspråkinga har en viktig kognitiv, kommunikativ og interaksjonell funksjon for elevene, og bidrar til å styrke deres mulighet for å kommunisere og utvikle og vise kompetanse.

Referanser

Andersen, M. J. W. (2024) Flerspråklighet i yrkesopplæringa Om språkideologier, læreraktørskap og læreplanutøvelse [Doktorgradsavhandling]. Universitetet i Oslo.

Andreassen, U. S. (2024). “We don’t have it in my mother tongue”: A newly arrived student’s stance towards using his first language in the transition from introduction class to technical VET. Apples - Journal of Applied Language Studies, 18(1), 114–134. https://doi.org/10.47862/apples.136167

Blackledge, A., & Creese, A. (2017). Translanguaging and the body. International Journal of Multilingualism, 14(3), 250–268. https://doi.org/10.1080/14790718.2017.1315809

Canagarajah, S. (2018). Translingual Practice as Spatial Repertoires: Expanding the Paradigm beyond Structuralist Orientations. Applied Linguistics, 39(1), 31–54. https://doi.org/10.1093/applin/amx041

Dewilde, J., & Beiler, I. R. (2021). Pilotstudie om bruk av flerspråklige strategier og ressurser i opplæring for voksne innvandrere [Sluttrapport]. Universitetet i Oslo. https://www.uv.uio.no/ils/forskning/prosjekter/pilotstudie-flerspraklige-strategier-ressurser-opp/sluttrapport-pilotprosjektet-uio.pdf

Filliettaz, L. (2022). The linguistic demands of learning at work: Interactional competences and miscommunication in vocational training. Australian journal of applied linguistics, 5(3), 101–117. doi: 10.29140/ajal.v5n3.53si1

García, O., & Li, Wei. (2019). Transspråking: Språk, tospråklighet og opplæring. Cappelen Damm akademisk.

Mustonen, S. & Strömmer, M. (2022). Becoming a multilingual health professional in vocational education - two adult migrants’ translanguaging trajectories. Journal of Multilingual and Multicultural Development, 45(9), 3678–3693. https://doi.org/10.1080/01434632.2022.2116451

Stam, G. (2018). Gesture and speaking a second language. I R. Alonso (red.), Speaking in a second language (s. 49–67). John Benjamins.

Wildeman, E., Koopman, M., & Beijaard, D. (2021). Content and language integrated learning in technical vocational education: teachers’ practical knowledge and teaching behaviour. Journal of Vocational Education & Training, 75(3), 479–500. https://doi.org/10.1080/13636820.2021.1899269

Williams, M. (2022). Fifth graders’ use of gesture and models when translanguaging during a content and language integrated science class in Hong Kong. International Journal of Bilingual Education and Bilingualism, 25(4), 1304–1323. https://doi.org/10.1080/13670050.2020.1754752

Zhu, H., Li, W., & Jankowicz-Pytel, D. (2020). Translanguaging and embodied teaching and learning: Lessons from a multilingual karate club in London. International Journal of Bilingual Education and Bilingualism, 23(1), 65–80. https://doi.org/10.1080/13670050.2019.1599811

Innlegg 3: Literacy på yrkesfag for flerspråklige elever Det er en økende andel flerspråklige elever på yrkesfaglige utdanningsprogram (Andersen, 2023), og forskning og statistikk viser at denne elevgruppa har vesentlig større frafall, svakere skoleresultat og rapporterer om mindre trivsel enn elever for øvrig (Perlic et al., 2020; SSB, 2023). En viktig årsak til disse utfordringene er at de flerspråklige elevene i for liten grad får den pedagogiske tilpasninga og den språklige støtta de trenger (Kjelaas & van Ommeren, 2022, Andreassen, 2024). Ikke minst er lesing og skriving utfordrende for elevgruppa (Konstantinidou et al., 2023): Yrkesfagene stiller i økende grad krav til avanserte fagspesifikke literacyferdigheter, både i opplæringa i skolen og i praksis/bedrift (Karlsson, 2006; Paul, 2023; Andreassen, 2024). Dette stiller i sin tur høye krav til lærerne om å tilrettelegge for ei god literacyopplæring. Så langt fins det lite forskning om literacy og literacyopplæring på YF generelt, og for flerspråklige elever spesielt, både nasjonalt og internasjonalt (Konstantinidou et al., 2023; Wildeman et al., 2021). Studier viser dessuten at yrkesfaglærere har relativt lite bevissthet om de språklige sidene ved opplæringa (Andersen, 2024; Wildeman et al., 2021). Gitt de alvorlige konsekvensene manglende mestring og frafall har for både enkelteleven og samfunnet, er det derfor viktig å utvikle forskningsbasert kunnskap om hvordan en kan fremme flerspråklige elevers literacykompetanse på YF. Dette ph.d-prosjektet har nettopp det som formål, og belyser literacypraksiser, literacykrav og literacyopplæring på Helse- og oppvekstfag (HO). I første fase av prosjektet, januar – juni 2025, undersøker jeg hva som kjennetegner sjangerne elevene skriver innenfor dette utdanningsprogrammet, og hvordan det jobbes med disse sjangrene i opplæringa. Datainnsamlinga er kvalitativ og vil blant annet bestå av gruppesamtaler mellom lærere, observasjon av undervisning i en-to klasser, og uformelle samtaler med elever og lærere om deres erfaringer med og refleksjoner om skriving og skriveopplæring på HO. I innlegget presenterer jeg foreløpige funn fra gruppesamtaler med 20 programfaglærere på HO som deltar på en workshop om hva som kjennetegner tekstene elevene skriver i programfag, både med tanke på prosess og produkt.

Referanser

Andersen, M. J. W. (2023). Mellom barken og veden. Om flerspråklighet og læreraktørskap på yrkesfag. Acta Didactica Norden, 17(3). DOI: https://doi.org/10.5617/adno.9841

Andreassen, U. S. (2024). We don’t have it in my mother tongue. Apples. Karlsson, A-M. (2006). En arbetsdag i skriftsämhellet. Et etnografisk perspektiv på skriftanvänding i vanliga yrken. Språkrådet och Norstedts Akademiska Förlag.

Kjelaas, I & van Ommeren, R. (2022). Andrespråksopplæring for nyankomne ungdommer. Tilnærminger for mestring og myndiggjøring. Fagbokforlaget.

Konstantinidou, L., Madlener-Charpentier, K., Opacic, A. et al. (2023). Literacy in vocational education and training: scenario-based reading and writing education. Reading and Writing 36, 1025–1052. https://doi.org/10.1007/s11145-022-10373-4

Paul, E. (2022). ‘The wrong’ kind of students or ‘Santa’s workshop’? Teaching practices for newly arrived migrant students in Swedish upper secondary VET. Vocations and Learning 16, 157–177. DOI: https://doi.org/10.1007/s12186-023-09313-2

Perlic B., Foss, E. S., & Moaf, H. (2020). Grunnskoleresultaters betydning for gjennomføring av videregående opplæring. SSB-rapporter 2020/33. Statistisk sentralbyrå, Elever, lærlinger og lærekandidater i videregående opplæring, etter utdanningsprogram, statistikkvariabel, år og innvandringskategori, 2023. [Online]. Hentet fra: 13159: Elever, lærlinger og lærekandidater i videregående opplæring, etter utdanningsprogram, statistikkvariabel, år og innvandringskategori. Statistikkbanken (SSB.no)

Wildeman, E., Koopman, M. & Beijaard, D. (2021). Content and language integrated learning in technical vocational education: teachers’ practical knowledge and teaching behaviour. Journal of Vocational Education & Training, 75(3), 479–500. DOI: https://doi.org/10.1080/13636820.2021.1899269

Innlegg 4: Nyankomne elevers språklæringsstrategier på yrkesfag Elevmassen i yrkesfaglig opplæring er språklig mangfoldig, og relativt mange av elevene er nyankomne. Likevel er yrkesfagene i stor grad prega av språkideologier der norsk og engelsk oppvurderes i opplæringa (Andersen, 2023). Videre anser ikke yrkesfaglærere seg som språklærere (f.eks. Paul, 2023), selv om yrkesfagene er språklig svært komplekse og stiller høye krav til fag- og yrkesspesifikke språkferdigheter. Dette er særlig utfordrende for nyankomne andrespråkselever (f.eks. Andreassen, 2024). For å oppleve mestring på nye fagområder, vil denne elevgruppa derfor ha behov for gode læringsstrategier (jf. HK-dir, 2021, s. 5; van Baar, 2019). Læringsstrategier viser i denne sammenhengen til teknikker eller verktøy som en innlærer bruker for å tilegne seg kunnskap (Rubin, 1975, s. 43, min oversettelse). Dette innlegget belyser språklæringsstrategiene til en nyankommen andrespråkselev som har mye skolebakgrunn fra opprinnelseslandet. Det utforsker hvilke strategier eleven oppgir å bruke, hvordan han opplever at disse fungerer i læringa av språk og fag, og hvordan han opplever lærernes interesse for strategiene. Materialet er innhenta gjennom en større språketnografisk studie (Copland & Creese, 2015) gjennomført ved en videregående skole på Østlandet, og inkluderer intervjuer og klasseromsobservasjon (Andersen, 2024). Studien er forankra i et sosiokulturelt syn på språklæring, og analysen vier oppmerksomhet til former for samhandling som bidrar til elevens opplevde læring, samt sosiale rammevilkår i opplæringskonteksten. Analysen viser at andrespråkseleven har flere strategier som han bruker bevisst og målretta, blant annet bruk av digitale oversettelsesverktøy og språk- og fagarbeid sammen med venner som deler elevens førstespråk. Førstespråket utgjør et viktig element i elevens læringsprosess, men han opplever at lærerne i liten grad viser interesse for og har kunnskap om de språklige ressursene og språklæringsstrategiene hans. Studien løfter fram et emisk elevperspektiv på strategier for språk- og faglæring, og hvilken rolle førstespråket kan spille for denne læringa på yrkesfag.

Referanser

Andersen, M. J. W. (2023). Mellom barken og veden: Om flerspråklighet og læreraktørskap på yrkesfag. Acta Didactica Norden, 17(3), Artikkel 3. https://doi.org/10.5617/adno.9841

Andersen, M. J. W. (2024). Flerspråklighet i yrkesopplæringa: Om språkideologier, læreraktørskap og læreplanutøvelse [Doktorgradsavhandling]. Universitetet i Oslo. https://www.duo.uio.no/handle/10852/114568

Andreassen, U. S. (2024). “We don’t have it in my mother tongue”: A newly arrived student’s stance towards using his first language in the transition from introduction class to technical VET. Apples - Journal of Applied Language Studies. https://doi.org/10.47862/apples.136167

Copland, F., & Creese, A. (med Rock, F., & Shaw, S.). (2015). Linguistic ethnography: Collecting, analysing and presenting data. Sage. HK-dir. (2021). Læreplan i norsk for voksne innvandrere. Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 20. juni 2021 med hjemmel i lov 6. november 2020 nr. 127 om integrering gjennom opplæring, utdanning og arbeid (integreringsloven) § 30. https://hkdir.no/no/ressurser/laereplan-i-norsk-for-voksne-innvandrere

Paul, E. (2023). ‘The wrong’ kind of students or ‘Santa’s workshop’? Teaching practices for newly arrived migrant students in Swedish upper secondary VET. Vocations and Learning, 16(1), 157–177. https://doi.org/10.1007/s12186-023-09313-2 Rubin, J. (1975). What the «Good Language Learner» Can Teach Us. TESOL Quarterly, 9(1), 41–51. https://doi.org/10.2307/3586011

van Baar, M. (2019). Bruk av språklæringsstrategier blant voksne norskinnlærere [Masteroppgave, Universitetet i Bergen]. https://bora.uib.no/bora-xmlui/handle/1956/20085

ABSTRACT. This study is a part of the project What helps one, helps all: Implementing language and content integrated methodology in Norwegian classrooms. The project aims to introduce methodology for content and language integrated learning (Grassi & Barker, 2010) to classrooms in selected upper secondary schools in Norway to increase plurilingual students’ engagement and academic achievement. We investigate how the teachers use self-study instruments such as collaborative reflection in Zoom meetings and multimodal journaling to develop their own pedagogy in the plurilingual context. The study focuses on the dialogical relationship between beliefs and practices the teachers report (Borg, 2017) and looks at whether their pedagogical awareness changes with the use of self-study instruments.

The Norwegian Education Act (2024) stipulates that plurilingual students are entitled to adapted language instruction but does not delineate a specific approach. Thus, there is a growing need for increasing in-service teachers’ competence in teaching multilingual students as 52% of teachers in upper secondary schools are not accredited in second language pedagogy (Næss et al, 2023) and 84% of those working with plurilingual students see the need for more training (Lødding et al, 2024).

The study has a collaborative research design where the researchers and in-service teachers use self-study methodology (Samaras, 2011; Feldman, Paugh, & Mills, 2004), and Educational Research Design (McKenny & Reeves, 2019) to uncover the practitioners’ perceptions of pedagogical practices. Data collection includes recordings of workshops, journaling and bi-weekly online teacher-researcher group meetings where the data is discussed and analysed jointly.

Preliminary results show that Norwegian teachers are given a significant amount of autonomy by the school administration which might make professional development an individual endeavour. However, the teachers responded positively to a collective process and used it to leverage change in classroom culture.

ABSTRACT. In 2022, immigrants and refugees made up over 16% of Norway's population (Green & Vaag Iversen, 2022; Statistisk sentralbyrå, 2022), presenting new challenges for teachers in increasingly diverse classrooms. While newly arrived students receive specialized Norwegian language instruction, most classroom teaching occurs in inclusive environments where linguistic diversity is a significant factor. Immigrant students typically achieve lower academic results than their peers (Statistisk sentralbyrå, 2023), often due to instruction that is either too advanced or insufficiently adapted to their language needs (Lødding et al., 2024).

Skrefsrud (2018) suggests that the key question is not how plurilingual students can be integrated into the existing school system, but rather how a new classroom approach centered on student self-reflection can be developed. Thus, teaching specific strategies for content- and language integrated learning (Grassi & Barker, 2010) to the teachers offers potential for supporting plurilingual students.

This study examines teachers' perceptions of the outcomes of the implemented strategies (Grassi & Barker, 2010) in promoting participation and inclusion for plurilingual students in Norwegian upper secondary schools. The research aims to explore how using strategies for content- and language integrated learning can help bridge educational gaps by fostering engagement and participation. Grounded in self-study and educational design frameworks, the study also incorporates methodologies for examining teacher beliefs. Teachers participated through reflective journaling on their instructional experiences with the strategies supported by collaborative reflection groups with researchers (Samaras, 2011; Feldman, Paugh, & Mills, 2004). Preliminary results suggest that implementation of the strategies enhances student engagement and improves linguistic competence, as perceived by teachers. These findings indicate that using those strategies may contribute to reducing disparities in participation and performance among diverse student populations.

ABSTRACT. En av skolens oppgaver er å identifisere minoritetsspråklige elever med behov for FON (Opplæringsloven § 6.5) gjennom å kartlegge elevenes norskferdigheter. En rapport viser at videregående skoler har ulik kartleggingspraksis, at det er krevende å omsette kartleggingsresultater til enkeltvedtak og undervisning og at det er behov for mer kompetanse i norsk som andrespråk hos lærere (Lødding et al., 2024). Samtidig er nytten av kompetanseutvikling på dette fagfeltet knyttet til hvorvidt lærerne involveres i egen kompetanseutvikling over tid, og at skolen tilbyr organisatoriske rammer som muliggjør undervisning som reflekterer kompetanseutviklingen (Nilsson, 2023). På denne bakgrunnen vil vi undersøke følgende problemstillinger:

• Hvilke organisatoriske strukturer er viktige for utviklingen av kartleggings- og undervisningspraksis i FON? • Hvordan kan norsk som andrespråk perspektiver styrkes i FON gjennom intern kompetanseutvikling på skolen?

Studien er en utforskende og evaluerende kasusstudie med elementer av aksjonsforskning (Yin, 2018). Forskningen er del av et pågående samarbeid mellom forfatterne og én videregående skole om utvikling av kartleggings- og undervisningspraksis i FON på studieforberedende linjer. Samarbeidet ble initiert av forfatterne, men behovet for endring og utviklingen av ny praksis er basert på skolens og lærernes erfaringer. Deltakere på skolen er primært avdelingsleder med ansvar for FON-organiseringen og lærere som gjennomfører FON. I konferansepresentasjonen belyses problemstillingene med utgangspunkt i analyse av dokumentasjon fra prosessen (f.eks. møtereferater, endringer i organisering, nye kartleggingsrutiner) og intervjuer med deltakerne.

Lødding, B., Kindt, M. T., Vennerød-Diesen, F. F., Randen, G. T., Grøgaard, J. B., Tahir, H., & Samuelsen, Ø. A. (2024). Vilkår for inkluderende opplæring: Sluttrapport fra prosjektet Forskning på opplæringstilbud til nyankomne elever.

Nilsson, J. (2023).” Vi ser om dom flyter typ.”: Att utveckla en språk-och kunskapsutvecklande ämnesundervisning för nyanlända elever–möjligheter och begränsningar ur lärarperspektiv (Doctoral dissertation, Institutionen för ämnesdidaktik, Stockholms universitet).

Yin, R. K. (2009). Case study research: Design and methods (Vol. 5). sage.

ABSTRACT. Studien som presentes i innlegget tar for seg forskningsspørsmålet «Hvilke faktorer kan bidra til å støtte flerspråklige studenters akademiske skriving i grunnskolelærerutdanningen?». Utgangspunktet for studien er det uttalte målet fra UDIR om at lærere i grunnskolen skal speile et mangfold (Haarde, 2019), og at det er relativt få studenter med innvandrerbakgrunn i lærerutdanningene (SSB, 2017).

En viktig forutsetning for å fullføre og bestå lærerutdanningen er å lykkes med akademisk skriving. Denne aktiviteten kan dermed karakteriseres som en «high-stake»-aktivitet og vurderingen av tekstene får store konsekvenser for studentene (Pájaro & Monsen, 2021). Samtidig som studenter kan oppleve denne skrivingen som utfordrende, har studier også trukket fram mulighetene akademisk andrespråksskriving kan gi, for eksempel ved at skriveren får andre muligheter til å uttrykke stemme (Canagarajah, 2004, 2011; Jølbo, 2020). For at andrespråksskriving skal bli betraktet som en ressurs, er det imidlertid avgjørende at faglærere som vurderer tekstene skrevet av flerspråklige studenter gjenkjenner og anerkjenner det flerspråklige perspektivet (Lea & Street, 1998).

I denne studien undersøkes derfor ulike faktorer i miljøet rundt flerspråklige studenter ved grunnskolelærerutdanningen ved én utdanningsinstitusjon. Det skjer gjennom to innfallsvinkler: 1) Faglæreres holdninger til og vurdering av andrespråkstekster og 2) Tiltak på organisatorisk og administrativt nivå som er opprettet for å støtte og anerkjenne flerspråklige studenters akademiske skriving. Disse innfallsvinklene til forskningsspørsmålet undersøkes gjennom intervjuer med faglærere og administrativt ansatte, samt kartlegging av støttetiltak i institusjonen.

Studien tar utgangspunkt i at studenter som skriver på et andrespråk i akademia kan trenge støtte i skrivingen, samtidig som flerspråklig skriving må forstås og vurderes på egne premisser og som et positivt bidrag til den akademiske diskursen.

ABSTRACT. I Golden og Kulbrandstads (2024) studie av en standup-komikers imitasjon av norsk med polsk aksent mente vi at humoren blant annet lå i kontrasten mellom scenefigurens noe begrensede grammatiske ferdigheter og hennes avanserte vokabular, som også var rikt på idiomatiske uttrykk. Dette bygde vi på en antagelse om at det i autentisk innlærerspråk ikke er et så stort sprik mellom den formelle kompetansen og ordforrådet, og at et betydelig misforhold mellom disse aspektene ved språkbruken skaper en komisk effekt. Denne hypotesen kan knyttes til den såkalte inkongruensteorien i humorforskningen, som går ut på at det uventede og motstridende skaper en komisk effekt. Spørsmålet er om vår antagelse står seg ved en systematisk undersøkelse av forholdet mellom grammatikk og ordforråd hos andrespråkinnlærere. Dette har vært lite utforsket, men en relevant studie er Monsen (2008) som undersøker hvordan sensorer ser ut til å vektlegge formell korrekthet og leksikalske kvaliteter i besvarelser på det som het «Norskprøve 3». Monsen finner at tekster som ikke har bestått prøven, kan ha et mer avansert ordforråd enn tekster som har bestått, men de førstnevnte tekstene har gjerne flere ortografiske og morfologiske avvik. Vår studie går nærmere inn på forholdet mellom basale formelle ferdigheter og leksikalske aspekter ved andrespråkstekster for å finne ut om kontrasten i andrespråksproduksjonen som vi fant hos scenefiguren, er uvanlig i autentisk innlærernorsk. Selv om det hadde vært mest ønskelig med et muntlig korpus, har vi valgt å bruke ASK-korpset i denne omgang og tatt for oss tekster skrevet av polske testtakere. Vi har sammenlignet innlærernes feilfrekvens i morfologi og syntaks (som kan leses direkte ut av ASK) med deres leksikalske frekvensprofil (Laufer & Nation 1995, Golden 2021) som bl.a. kommer fram ved å studere fordelingen av ord fra ulike frekvensbånd (Nation 2013) og forekomsten av såkalte akademiske ord.

ABSTRACT. I dette doktorgradsprosjektet undersøker jeg syntaktisk variasjon i norsk talespråk, nærmere bestemt variasjon knyttet til subjekt-verb-rekkefølgen (V2-ordstilling) i norske deklarativer. I mitt foredrag ønsker jeg å presentere resultatene fra Oslo og omegn.

Norsk er et solid V2-språk. V2-regelen (verb på plass to) dreier seg om å plassere det finitte verbet på andreplass i deklarative hovedsetninger, uavhengig av hva som står i forfeltet. Tidligere forskning har dokumentert variasjon i V2-fenomenet hos ungdommer i flerspråklige bymiljøer både i Norge og i andre deler av Europa (jf. Svendsen & Røyneland 2008; Ganuza 2008; Quist 2000; Freywald et al. 2015). Forskningsfeltet står imidlertid igjen med ubesvarte spørsmål når det gjelder hva som forårsaker den syntaktiske variasjonen. Det blir blant annet pekt på grammatiske og informasjonsstrukturelle egenskaper som gir V3-ordstilling (jf. Opsahl 2009; Bunk 2020). Ifølge Freywald et al. (2015) er denne utviklingen (dette grammatiske trekket) ikke begrenset til flerspråklige miljøer, men kan heller være en del av en større pågående språkendringsprosess. I prosjektet mitt undersøker jeg om denne variasjonen brukes av andre språkbrukere, i andre språkmiljøer, og diskuterer spørsmålet om språkendring.

Målet med denne studien er todelt: 1) å undersøke fenomenet hos andre språkbrukere utenfor flerspråklige miljøer-(både L1-og L2-brukere), og også hos eldre språkbrukere, 2) undersøke og beskrive de grammatiske, pragmatiske og interaksjonelle forholdene som medfører V3-ordstilling. Jeg vil også sammenligne funnene med tidligere undersøkelser på syntaktisk variasjon i flerspråklige bymiljøer i Norden og Europa. I analysen tar jeg utgangspunkt i det preverbalet feltet (forfeltet) i deklarativer.

Materialet består av lydopptak av uformelle gruppesamtaler, supplert med et spørreskjema som kartlegger blant annet deltakernes kjønn, alder, språklige bakgrunn og språkbruk i ulike kontekster. Deltakergruppen er både unge og voksne i alderen 16–45 år med ulik språkbakgrunn.

Referanseliste: Bunk, O. 2020. ’Aber Immer Alle Sagen Das’. The Status of V3 in German: Use, Processing and Syntactic Representation. Ph.D. Dissertation. Berlin: Humboldt University Berlin.

Freywald, U., Cornips, L., Ganuza, N., Nistov, I. & Opsahl, T. 2015: Beyond verb second – a matter of novel information-structural effects? Evidence from Norwegian, Swedish, German and Dutch. Nortier, J. & Svendsen, B. A. (ed.) Language, Youth and Identity in the 21st Century. Cambridge: Cambridge University Press, 73–92.

Ganuza, N. 2008: Syntactic Variation in the Swedish of Adolescents in Multilingual Urban Settings. Ph.D. Dissertation. Stockholm: Stockholms Universitet.

Opsahl, T. 2009: «Egentlig alle kan bidra!» – en samling sosiolingvistiske studier av strukturelle trekk ved norsk i multietniske ungdomsmiljøer i Oslo. Ph.D. Dissertation. Oslo: Universitetet i Oslo.

Quist, P. 2000: Ny københavnsk ‘multietnolekt’. Om sprogbrug blandt unge i sprogligt og kulturelt heterogene miljøer. Dansk talesprog. Bind 1. Institutt for Dansk Dialektforskning. København: C. A. Reitzels Forlag, 143–212.

Svendsen, B. A. & Røyneland, U: 2008. Multiethnolectal facts and functions in Oslo, Norway. The International Journal of Bilingualism 12 (1 & 2), 63–83.

ABSTRACT. Vi undersøker tilegnelse av V2 og tverrspråklig påvirkning (CLI) fra tidligere tilegnede språk i norsk som andre- og tredjespråk (L2 og L3) hos innlærere med henholdsvis L1 tysk-L2 engelsk (n=40), L1 fransk-L2 engelsk (n=27) og L1 engelsk (n=26). Ved hjelp av eksperimentelle metoder (akseptabilitetsvurdering og muntlig elisiering) undersøker vi plassering av verb som hhv. andre og tredje konstituent i to setningstyper: ikke-subjekt-initiale (1); subjekt-initiale med setningsadverbial (2):

1. På mandag tar Anne bussen til skolen 2. Peter tar alltid bussen

Språkene i studien varierer mht. verbplassering og verbflytting.

Tidligere L2-studier av V2 har gitt delvis motstridende resultater: Bohnacker (2006) og Håkansson et al. (2002) fant at V2 ikke ble overført fra svensk L1 til nederlandsk/tysk L3, noe Bohnacker (2006) tolket som påvirkning fra L2 engelsk. Stadt et al. (2016, 2018) fant mer overføring av non-V2 fra L2 engelsk med økt ferdighetsnivå i L2 engelsk, mens Listhaug et al. (2021) og Dahl et al. (2022) fant at høyere ferdighetsnivå i L2 engelsk korrelerte med mer målspråkslik verbplassering i L3 tysk og L3 fransk hos norske innlærere. Bardel & Falk (2007, 2012) forklarer mangelen på V2-transfer fra L1 med at L2 har en privilegert rolle i L3-tilegnelse. En alternativ forklaring på manglende V2-transfer er at verbflytting er en kostbar operasjon som begrenses av økonomiske prinsipper (Busterud et al., 2023).

Foreløpige analyser av tyske og engelske innlærere viser at det ikke er statistisk forskjell mellom gruppenes aksept av V2. Vi finner fasiliterende transfer av V2 fra L1 tysk, men også ikke-fasiliterende transfer fra L2 engelsk. Resultatene viser korrelasjon mellom ferdighetsnivå i norsk og høyere V2-aksept i AJT-en, men ikke med lavere V3-vurderinger. L1 tysk-gruppen produserer imidlertid V2 mer konsekvent enn L1 engelsk-gruppen, noe som indikerer positiv transfer av V2. Resultater fra alle gruppene diskuteres i lys av L3-teorier og tidligere analyser av verbplasseringstilegnelse.

ABSTRACT. Dette innlegget presenterer en studie av syntaktisk forfeltskompleksitet i norske tekster skrevet av voksne med norsk som andrespråk, sammenlignet med et kontrollkorpus av førstespråkstekster. Datamaterialet er hentet fra Norsk andrespråkskorpus (ASK) og består av innlærertekster på B1- og B2-nivå skrevet av ulike S1-grupper. Kontrollkorpuset består av tekster skrevet av voksne med norsk som S1, hentet fra kontrollkorpuset i ASK.

Både kompleksitet på setningsnivå og kompleksitet som mangfold på tekstnivå blir analysert, og studien operasjonaliserer forfeltskompleksitet som et knippe av variabler knyttet til lengde, struktur og variasjon: • antall ord • utbygging av fraser i forfeltet, som forledd og etterledd i substantivfraser • leddsetninger i forfelt: frekvens og variasjon • variasjon i syntaktiske ledd • variasjon i form: lengde, struktur og frasetyper

Prosjektet har en eksplorativ innretning og utforsker utvikling av kompleksitet i norsk som andrespråk. Resultatene kan bidra til en bedre forståelse av hvilken rolle kompleksitet og mangfold spiller i utviklingen av andrespråkskompetanse, og på hvilke måter andrespråkstekster skiller seg fra og ligner på førstespråkstekster. Kompleksitet og variasjon i forfeltet henger dessuten tett sammen med bruk og mestring av inversjon (V2-regelen), og en naturlig videreføring av studien vil være å analysere samspillet med korrekthet, jf. CAF-tradisjonen i andrespråksforskningen.

Blant tidligere studier av syntaktisk kompleksitet i andrespråksnorsk finnes det noen som tematiserer frasenivået (Berggreen & Sørland, 2016; Gujord, 2021; Hoftun, 2017; Jensen, 2022; Sørensen, 2018), og enkelte som spesifikt går inn på forfeltet, men da helst i sammenheng med studier av korrekt inversjon (Berggreen & Sørland, 2016; Hagen, 1992; Johansen, 2008). Flere studier av V2-mestring tematiserer variasjon i forfeltet indirekte ved å undersøke andelen forfelt med «inversjonskontekst» (f.eks. Brautaset, 1996; Nistov, 1991). Hoftun (2017) studerer variasjon i leddsetningstyper og er dermed så vidt jeg kjenner til, den eneste studien som tematiserer syntaktisk mangfold.

Presentasjonen legger fram foreløpige analyser per mai 2025.

ABSTRACT. De siste årene har rasiolingvistiske og dekoloniale perspektiver fått stadig større oppmerksomhet i den internasjonale andrespråksforskningen, ikke minst i Nord-Amerika (Rosa & Flores, 2017). Rasiolingvistiske perspektiver belyser hvordan rasialiserte lærere og elevers måter å bruke språk på blir devaluert i språkopplæring, og hvordan denne devalueringen bidrar til å opprettholde og reprodusere ulikheter i samfunnet (Rosa & Flores, 2017). Dekoloniale perspektiver på språkopplæring handler både om å identifisere praksiser som opprettholder strukturell urettferdighet og et arbeid for å identifisere «what kinds of linguistic and semiotic practices can be identified that contribute to transformation and how they can lead to actual socio-political change» (Makoni et al., 2024, s. 4).

Selv om det allerede er utført viktig andrespråksforskning i Norden som trekker veksler på rasiolingvistiske og dekoloniale perspektiver (f.eks. Ennser-Kananen et al., 2017), undersøker vi i denne presentasjonen i hvilken grad disse perspektivene har fått gjennomslag i den skandinaviskspråklige andrespråksforskningen. Vi undersøkte derfor i hvilken grad rasiolingvistiske og dekoloniale perspektiver har fått gjennomslag i skandinaviskspråklig utdanningsforskning gjennom systematiske søk i samtlige fagfellevurderte artikler publisert i Nordand og NOA i perioden 2019–2023 (N = 77). Funnene viser at rasiolingvistiske og dekoloniale perspektiver i svært begrenset grad har vært representert blant studiene i vår undersøkelse. I presentasjonen drøfter vi årsakene og konsekvensene bak dette funnet, samt behovet for rasiolingvistiske og dekoloniale perspektiver i skandinaviskspråklig andrespråksforskning.

Ennser-Kananen, J., Jäntti, S. & Leppänen, S. (2017). Does Finland need raciolinguistics? Apples – Journal of Applied Language Studies, 11(4), 101–111. Makoni, S., Idem, U. A. & Rudwick, S. (2024). Decolonizing applied linguistics in Africa and its diasporas: Disrupting the center. Critical Inquiry in Language Studies, 1–22. Rosa, J. & Flores, N. (2017). Unsettling race and language: Toward a raciolinguistic perspective. Language in Society, 46(5), 621–647.

ABSTRACT. I flerspråklige klasserom, inkludert innføringsklasser, har flere pekt på diskrepansen mellom de flerspråklige repertoarene til elevene og de enspråklige, majoritetsspråklige praksisene som dominerer i skolen. I dette foredraget undersøker jeg slike språkideologiske spenninger og retter særlig oppmerksomhet mot hvordan engelsk posisjoneres av lærere og elever i en innføringsklasse på ungdomskolen. Etter majoritetsspråket norsk posisjoneres ofte engelsk høyt i et forestilt språklig prestisjehierarki, og som en elitistisk språklig ressurs i Norge (Dahl & Krulatz, 2016; Hiss, 2023), og tidligere forskning har pekt på at den videregående opplæring for elever med kort botid bærer preg av en viss grad av anglonormativitet (Beiler, 2023). Datamaterialet er samlet inn gjennom et etnografisk feltarbeid i en innføringsklasse på en ungdomsskole i Nord-Norge, og består av feltnotater og foto fra observasjoner, mentale kart, språkportretter og intervjuer med elever og lærere i innføringsklassen. Foredraget tar utgangspunkt i observasjoner av språklig reglementering i klasserommet, og analyserer disse situasjonene med utgangpunkt i teorier om språkideologier i andrespråksopplæring og språkideologiske dilemmaer (Jaspers, 2022). På bakgrunn av observasjoner og intervjuer diskuterer jeg særlig på hvordan norsk og engelsk posisjoneres av elever og lærere, og hvordan engelsk vurderes opp mot og i forhold til norsk og andre språk. Studien viser at engelsk posisjoneres som elitespråk, et lingua franca, og et attraktivt språk å lære, men at det også blir forstått som et mulig hinder for norskinnlæring. Jeg viser hvordan disse mangfoldige holdningene kan skape inkonsekvenser i de språkpolitiske praksis i klassen.

ABSTRACT. PhD-prosjektet mitt set søkelys på korleis norskfaget legg verdi til det fleirspråklege i vidaregåande opplæring. Studien søkjer innsikt i denne samansette praksisen ved å utforska (i) kva vilkår for fleirspråklegheit og språkleg mangfald som finst i læreplan og lærebøker i norskfaget, (ii) kva for nokre oppfatningar av fleirspråklegheit norsklærarar har, og (iii) kva erfaringar elevar har med fleirspråklegheit knytt til undervisning på Vg1.

Vilkåra for det fleirspråklege i norskfaget vert undersøkt gjennom sosiolingvistiske perspektiv, primært kritisk diskursanalyse og lingvistisk mikroetnografi. Studien er deskriptiv i form av at ulike stemmer kjem til orde, og narrativane/diskursane vert beskrivande uttrykk for klasseromspraksisen knytt til fleirspråklegheit. Siktemålet ved studien er likevel normativt i form av eit ønskje om å auka medvitet rundt kva som påverkar individuelle språkbruksval og det resiproke forholdet mellom språkbruken og dei sosiohistoriske og -politiske forholda omkring, for slik å synleggjera eit eventuelt forbetringspotensiale for undervisninga. Ulike teoretiske perspektiv vert brukt som analyseverktøy: Ruiz (1984) sin metafor «språk-som-ressurs», teoriar om kritisk fleirspråkleg bevisstheit (Garcia, 2017), elevens fleirspråklege repertoar og pedagogisk transspråking (Cenoz, 2017). Overordna tek avhandlinga i bruk «den skjulte læreplan» (Jackson, 1968/1990) som eit analytisk grep, for å synleggjera eventuell diskrepans mellom læreplanretorikk og undervisningspraksis.

Phd-prosjektet viser at førestillingane om kva det fleirspråklege og kven den fleirspråklege eleven er, er vekslande i norskfaget, og at det minoritetsspråklege mangfaldet i stor grad vert neglisjert. Eit ressurssyn på det fleirspråklege der alle former for fleirspråklegheit er likeverdige ressursar, er ikkje enno blitt til normal praksis. Studien synleggjer at lærebokforfattarar og lærarar står fram som viktige endringsagentar, og at det framleis trengst meir bevisstgjering og diskusjon rundt vilkåra for fleirspråklegheit i norskfaget for at alle elevar skal kunna henta ut det fleirspråklege potensialet sitt.

ABSTRACT. Studier av andrespråkslæreres oppfatninger av undervisning og læring har økt i nordisk forskning (Kulbrandstad et al., 2020), men få studier har undersøkt elevenes stemmer om hva de trenger for å utvikle språk- og leseferdigheter. Med utgangspunkt i at alle lærere er leselærere, undersøker vi i denne studien hvordan ni 10.-klassinger med minoritetsbakgrunn 1) beskriver arbeid med språk og lesing i undervisningen på tvers av fag, og 2) reflekterer rundt egen læringsprosess knyttet til ordlæring og lesing. Elevene tilhører en ungdomsskole med stor andel minoritetsspråklige elever, og de har varierende norskspråklig kompetanse. Lærerne ved skolen har deltatt i et treårig kompetanseutviklingsprosjekt om språk og lesing. Data ble innhentet gjennom to fokusgruppe-intervjuer høsten 2024, etter endt prosjekt. Intervjuene er transkribert og importert til NVivo. Foreløpige funn viser at elevene beskriver en praksis der lesing og tekstarbeid er en sentral del i flere fag, og hvor arbeid med ord har en viktig plass i læring av fagene. Elevene fremholder at det er viktig for dem å lære norske fagbegreper. De er i mindre grad bevisste nytten av egen flerkulturelle og flerspråklige kompetanse i undervisningen. Utdypende funn vil bli diskutert i lys av teori og forskning knyttet til utvikling av språk- og leseferdigheter i en undervisningssammenheng.

Kilder

Kulbrandstad, L. I., Egeland, B. L., Nordanger, M. & Olin-Scheller, C. (2020). Forskning på andrespråkslæreres oppfatninger. NOA - Norsk som andrespråk, 36(2), 5-20. https://ojs.novus.no/index.php/NOA/article/view/1885

ABSTRACT. De siste årene har det vært en økning i tvungen migrasjon fra Det globale sør, f.eks. kongolesiske flyktninger som har vært flere tiår i transitt i Uganda, til land i Det globale nord, som Norge. Flere av disse flyktningene snakker engelsk som et tilleggsspråk etter å ha bodd lenge i engelsk-talende Uganda. Måten disse har lært engelsk på skiller seg kraftig fra hvordan nordmenn flest har lært engelsk. Mens de fleste nordmenn hovedsakelig har lært engelsk formelt, altså på skolen, med mer eller mindre engelskbruk utenfor skolen som et supplement, har tidligere forskning blant denne gruppen flerspråklige migranter vist at de hovedsakelig har lært tilleggsspråk uformelt, altså utenfor språkklasserom.

Basert på etnografisk feltarbeid blant en gruppe nyankomne kongolesiske flyktninger i Norge, undersøker jeg i denne presentasjonen ulike måter disse flyktningene har lært engelsk som tilleggsspråk uformelt i Uganda. Hovedsakelig viser dataene at de har lært engelsk uformelt gjennom eksponering, kommunikasjon og initiering av språkbevissthet «in the wild». Noen av måtene de har lært engelsk på kan refereres til som «grasrotsmåter» å lære engelsk på, siden engelsklæring kan være initiert av flyktningene selv, og ikke nødvendigvis påtvunget av andre. Engelsk kan for eksempel ha blitt lært gjennom engelskspråklig kommunikasjon, enten initiert av flyktninger i Uganda fra forskjellige naboland som er nøytralt lingua franca, eller påtvunget som det dominerende språket brukt av kontorarbeidere eller andre i tydelige maktposisjoner i forhold til flyktninger. Disse funnene fra etnografisk feltarbeid blant nyankomne kongolesiske flyktninger i Norge kan bidra til å videreutvikle vår forståelse av uformell læring av tilleggsspråk generelt. I tillegg kan funnene informere andrespråksfeltet om mulige uformelle språklæringserfaringer migranter kan ha med seg inn i norsklæring i Norge.

ABSTRACT. Vi vil presentere ei undersøking av vokabularutviklinga i det munnlege norske andrespråket hos tre nyankomne migrantkvinner. Studien er del av prosjektet Adult Acquisition of Norwegian as a Second Language (UiB/HiØ) som undersøker grammatisk, leksikalsk og pragmatisk utvikling blant vaksne migrantar med inga eller lite utdanning. Formålet med denne delstudien er å skaffe innsikt i tidleg munnleg vokabularutvikling hos ei gruppe vaksne deltakarar som i liten grad er studert i forskinga (jf.eks. Andringa & Godfroid, 2020), i tillegg til å utvikle ein metode som måler dette.

Deltakarane i delstudien er valde ut fordi dei skil seg mest frå deltakarane som typisk har blitt studerte i SLA-forskinga: Dei snakkar og forstår berre eitt språk (L1), har ingen engelskkunnskapar, og ingen eller lite skuleerfaring og lese- og skriveferdigheiter. Dataa er frå fire målepunkt gjennomført i løpet av første året i norskopplæring. Dei består av samtaler mellom deltakar og forskar (L1-talar).

I innlegget vil vi presentere funna frå analysen av vokabularutviklinga til dei deltakarane, både med tanke på likheiter og fellestrekk mellom dei tre, og frå analysen av strategiane dei nyttar i samtalane med forskaren for å kunne oppnår felles forståing og kunne bruke samtalane som ein arena for å lære ord på andrespråket på. I analysen har vi fokusert på kva for type ord og ordkombinasjonar kvinnene bruker på dei ulike målepunkta, kva for funksjonar orda/ordkombinasjonane har i kommunikasjonen med forskaren, og i kva grad dei bruker orda/ordkombinasjonane forskaren bruker i interaksjonen.

Kjeldeliste Andringa, S. & Godfroid, A. (2020). Sampling bias and the problem of generalizability in applied linguistics. Annual Review of Applied Linguistics, 40, 134–142.

ABSTRACT. Ifølge gjeldende politiske føringer i Norge anses arbeidsplassen som den viktigste arenaen for språkopplæring og sosial inkludering av migranter, og det har derfor blitt lansert flere kvalifiseringsprogrammer som inkluderer arbeidspraksis. Studier både i Norge og andre nordiske land viser imidlertid at den faktiske språkpraksisen på arbeidsplassen kan være svært begrenset, særlig når det gjelder relasjonell tale (se f.eks Sandwall 2013; Bjørklund 2021).

Basert på tidligere forskning som vektlegger betydningen av relasjonell tale og fatisk kompetanse som en mekanisme for sosial inkludering på arbeidsplassen (f.eks. Holmes 2005; Koester 2006; Mirivel & Fuller 2017), og mer spesifikt i tråd med studier som framhever at konvensjonelle uttrykk kan indeksere tilhørighet (Kirilova 2018), og at formulariske uttrykk kan forbedre helhetsinntrykket av L2 innlæreres språkproduksjon (Martinez & Schmitt 2012), vil dette innlegget rapportere fra et nylig initiert prosjekt som har som mål å utforske konvensjonelle formulariske uttrykk som et språklig verktøy i forhandling om medlemskap i praksisfellesskap på arbeidsplassen.

Prosjektet er et samarbeid mellom universitetsansatte forskere og lærere på et språklæringssenter for voksne innvandrere, som tilbyr språkkurs med arbeidspraksis, og studien har således et design med elementer av aksjonsforskning i seg. Denne presentasjonen bygger på en pilotundersøkelse og tar opp problemstillinger knyttet til identifisering og valg av egnede uttrykk, hvordan disse uttrykkene kan bli undervist i klasserommet og praktisert i arbeidspraksis, samt hvordan man kan innhente deltakernes erfaringer fra bruk av uttrykkene i praksis.

ABSTRACT. I dette innlegget vil jeg presentere noen sentrale funn fra masteroppgaven min om praksisundervisning som del av arbeidsrettet norskopplæring for voksne andrespråksinnlærere. Praksisundervisning er norskundervisning gitt av en norsklærer som er tilknyttet en arbeidsrettet språkopplæringsmodell. Undervisningen foregår ute på den enkelte arbeidsplassen hvor andrespråksinnlærerne er utplassert i praksis. Opplæringsmodellen jeg har fulgt i studien kombinerte arbeidspraksis, norskundervisning i klasserom og norskundervisning på praksisplassen. Målet med studien var å undersøke hvordan praksisundervisningen foregikk og ble opplevd av lærere og elever som jobbet og deltok i et slikt opplæringsløp. Studien diskuterer hvorvidt praksisundervisningen støttet elevene i møte med de språklige utfordringene på den konkrete arbeidsplassen, og diskuterer videre hvordan praksisundervisningen eventuelt kan forbedres for å ytterligere kunne støtte elevenes språklæring. Jeg anvendte et bredt teoretisk rammeverk for studien med utgangspunkt i bruksbasert læringsteori. Jeg gjennomførte en etnografisk kasusstudie, og innhentet observasjons- og intervjudata fra to lærere og tre elever i et arbeidsrettet opplæringsløp med norskundervisning både i klasserom og ute på praksisplassen. Studien fant at å inkludere praksisundervisning som en del av et arbeidsrettet språkopplæringsløp kan være nyttig på flere måter. Undervisningen ble tilpasset hver enkelt elev og deres behov, og språket som ble brukt og undervist i var kontekstualisert. Dette var med på å danne et fruktbart læringsrom som kan aktivisere elevene og skape nødvendige og meningsfylte brukshendelser for videre språkutvikling. I likhet med tidligere forskning, fant også denne studien at det er varierende i hvor stor grad elevene får sjansen til å praktisere språket på de ulike praksisplassene. Praksisundervisningen og lærerne var derfor en viktig støtte, særlig for elever som er satt til ikke-verbale arbeidsoppgaver, for å få elevene til å delta mer i språklige samhandlinger på arbeidsplassen.

ABSTRACT. Tradisjonen tro vil konferanseprogrammet inneholde utdeling av Anne Hvenekildes hederspris og foredrag fra prisvinnerne. Anne Hvenekildes hederspris deles ut til forskerrekrutter som har utmerket seg metodisk og/eller teoretisk i sitt MA eller PhD-arbeid, og som bidrar med nybrottsarbeid innenfor feltet norsk som andrespråk. Juryen for 2023–2025 har bestått av Marte Nordanger, INN, Verónica Pájaro, UiA, Ingrid Jølbo, UiS, Arnstein Hjelde, Høgskolen i Østfold, og Anne Golden, UiO. I sin vurdering av nominerte har de, ved siden av vitenskapelig kvalitet, lagt vekt på at arbeidet er nyskapende og originalt.

Nytt av året er at juryen har valgt å dele ut to priser, én på MA-nivå og én på PhD-nivå. Nominerte masteroppgaver og doktoravhandlinger er med andre ord vurdert hver for seg, og de to vinnerne er invitert til å gi en presentasjon av sitt arbeid PÅ NOA 2025. Hvem de er, forblir hemmelig fram til prisutdelingen.