ABSTRACT. Norskfagets pendel svinger igjen, og etter år med kompetansebaserte læreplaner og grunnleggende ferdigheter handler skoledebatten igjen om litterær kanon, felles nasjonale referanser og regulering av norskfagets tekstutvalg. Et konkret utslag av dette er utarbeidelsen av veiledende innholdslister til utvalgte fag i grunnskolen, deriblant norsk. I dette foredraget vil jeg sette innholdslistene inn i en skolehistorisk kontekst og sammenligne listene med hvordan innholdet i norskfaget har vært regulert både formelt og uformelt gjennom 1900- og 2000-tallet. Jeg vil også trekke linjer til liknende utviklingstrekk i Sverige og Danmark.

Den politiske begrunnelsen for utarbeidelsen av veiledende innholdslister er at de skal bidra til å skape felles nasjonale referanser. I foredraget vil jeg diskutere om dette er en relevant målsetting for norskfaget og for skolen generelt. Jeg vil også diskutere om i det hele tatt er mulig for skolen å skape felles referanser for alle landets innbyggere, og om nasjonale myndigheter i så fall har de styringsverktøyene som trengs for å få dette til. Er kanskje de veiledende innholdslistene det første tegnet på en kommende skolereform med en annen type læreplaner?

ABSTRACT. Det overordna formålet med foredraget mitt er å kaste lys over språkideologier som er virksomme i norskfaget, og jeg vil særlig sette søkelyset på hvordan språkvitenskapelige fagbegrep kan legge språkideologiske premisser for elevers møter med og perspektiv på talespråklig variasjon og mangfold. Begrepet språkideologier viser her til de naturaliserte forestillingene, antakelsene og oppfatningene om språk som påvirker de språklige praksisene våre og hvordan vi oppfatter og evaluerer språk, språkkompetanser og språkbrukere.

Jeg vil bygge foredraget på empiri fra utforskende norskfaglig arbeid med talespråklig mangfold i videregående skole. Med utgangspunkt i analyser av dette materialet vil jeg drøfte det norskdidaktiske potensialet i utforskende tilnærminger til talespråk, og jeg vil fokusere spesielt på den rollen språkvitenskapelige begreper spiller. Jeg vil vise hvordan kjente fagbegrep i norskfaget, som dialekt, sosiolekt og (multi)etnolekt, preger elevers arbeid med talespråk. Gjennom dette håper jeg å illustrere at ureflektert introduksjon og bruk av slike fagbegrep i undervisninga kan bidra til reduksjonistisk opplæring om norsk språkvirkelighet, og til at norskfaget reproduserer språkideologier som strir mot gjeldende policy for skolen og norskfaget. Samtidig vil jeg illustrere hvordan ei mindre begrepsrealistisk tilnærming til talespråk kan bidra til å skape felles referanserammer i en språklig og kulturelt mangfoldig skole, og ta til orde for mer talespråksdidaktisk forskning for dette formålet.

ABSTRACT. I norsk og nordisk skoledebatt diskuteres det ofte hvilket ansvar skolen har for å utvikle elevers leseidentitet og forberede dem på videre utdanning, arbeid og samfunnsdeltakelse. Lesing av skjønnlitteratur i fysisk format tillegges en særskilt verdi, også i forskningen. Samtidig formuleres det sterke forventninger til hva det vil si å være «en god leser». I denne studien undersøker vi hvordan disse forventningene samsvarer med ungdoms egne erfaringer: Hvordan beskriver ungdom sin leselyst, sine lesevaner og sine leseidentiteter?

PISA og PIRLS måler elevers lesekompetanse og deres forhold til lesing (Jensen et al., 2019; 2023; Wagner et al., 2023), og tilbakegang i resultater har hatt stor betydning for skoledebatt og politikkutforming (Regjeringen, 2024; Meld. St. 34 (2024); NOU 2024:20). Men det er nærliggende å anta at elever har tradisjonell boklesing i tankene når de besvarer spørsmål om hvor mye de leser i fritiden, og at svarene forteller i hvilken grad de identifiserer seg som lesere (Roe, 2020). Samtidig som undersøkelsene viser en nedgang i leseinteresse, ser vi at barn og unge bruker mer tid på å konsumere ulike typer tekster, særlig i digitale formater (SSB, 2025). Gitt undersøkelsenes store innflytelse er det nødvendig å nyansere og revidere slike målinger for at nye generasjoner lesere beskrives bedre.

Leseidentitet og lesemotivasjon kan ses som dynamiske størrelser (Lund, 2023; Felski, 2008), og «leseulyst» knyttes både til manglende mestring og til at lesing oppleves som noe som gjøres for skolen, ikke for en selv. «Leselyst» kobles til opplevelsen av mestring og til at tekstene oppleves relevante for egne interesser og identitet (Wilkinson, 2020). Ungdommers lese¬identitet formes i samspillet mellom skole, hjem, digitale medier og jevnaldringskultur, og begrepet lesekultur kan bidra til å utforske ungdoms lesing (Cremin et al., 2014; Lund & Skyggebjerg, 2021).

I denne studien gjennomfører vi kvalitative intervjuer for å undersøke hvordan ungdom beskriver leselyst, leseulyst og motivasjonsutfordringer, hvordan ulike leseidentiteter påvirker valg av tekster og formål med lesing, hvem som fungerer som rollemodeller, og på hvilke fysiske og virtuelle arenaer lesing er i spill. Slik belyser vi paradokset der elever oppgir at de «ikke leser» samtidig som de daglig konsumerer store mengder tekst, og bidrar til å videreutvikle hvordan lesing forstås og måles. Studien vil ha relevans ut over å forbedre målinger i storskala¬undersøkelser; lærere og bibliotekarer vil kunne få støtte og ideer til å tilrettelegging for gode lesevalg i klasserommet og for enkelteleven.

Litteratur Cremin, T., Mottram, M., Collins, F. M., Powell, S. & Safford, K. (2014). Building Communities of Engaged Readers: Reading for Pleasure. Routledge.

Felski, R. (2008). Uses of Literature. Blackwell Publishing. https://doi.org/10.1002/9781444302790

Jensen, F., Pettersen, A., Frønes, T. S., Eriksen, A., Løvgren, M., & Narvhus, E. K. (2023). PISA 2022. Norske elevers kompetanse i matematikk, naturfag og lesing. Cappelen Damm Akademisk/NOASP. https://doi.org/10.23865/noasp.205

Jensen, F., Pettersen, A., Frønes, T. S., Kjærnsli, M., Rohatgi, A., Eriksen, A., & Narvhus, E. K. (2019). PISA 2018. Norske elevers kompetanse i lesing, matematikk og naturfag. Universitetsforlaget.

Lund, H. R. (2023). Læselyst og læseulyst ved stillelæsning. Portrætter af seks stillelæsende elever. [Doktorgradsavhandling]. Aarhus Universitet, DPU.

Lund, H. R., & Skyggebjerg, A. K. (2021). Børns læselyst. Forskningsoversigt. Pædagogisk Indblik 13, DPU.

Meld. St. 34 (2023–2024). En mer praktisk skole. Bedre læring, motivasjon og trivsel på 5.–10.trinn. Kunnskapsdepartementet. https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/meld.-st.-34-20232024/id3052898/

NOU 2024: 20. (2024). Det digitale (i) livet. Balansert oppvekst i skjermenes tid. Kunnskapsdepartementet.

Statistisk sentralbyrå. (2025). Norsk mediebarometer 2024. Statistisk sentralbyrå (SSB). Norsk mediebarometer 2024

Wagner, Å. K. H., Knudsen, K., Strand, O. & Støle, H. (2024). PIRLS 2021. Hovedresultater i lesing. I Å. K. H. Wagner & H. Støle (Red.), Tid for lesing! Norske tiåringers leseforståelse i PIRLS 2021 (s. 34–54). Universitetsforlaget. https://doi.org/10.18261/9788215053257-24-03

Wilkinson, K., Andries, V., Howarth, D., Bonsall, J., Sabeti, S. & McGeown, S. (2020). Reading during adolesence: Why Adolescents Choose (or Do Not Choose) Books. Journal of Adult and Adolescent Literacy, 64(2), 157–166. https://doi.org/10.1002/jaal.1065

ABSTRACT. I lys av regjeringens leselyststrategi Sammen om lesing (2024–2030) og nasjonal satsing på daglig lesetid, presenterer vi funn fra et FoU-samarbeidsprosjekt mellom lærerutdanningen (UiA) og en samarbeidsskole (1–10). Målet har vært å undersøke hva som skjer når lesing får større plass i skolehverdagen på ungdomstrinnet. Prosjektet svarer på velkjente utfordringer: lærere erfarer at elever mister leseinteressen når de kommer til ungdomstrinnet, og at en travel hverdag gjør det krevende å avsette tid til lesing på tvers av fag. Prosjektet rettet seg mot tre områder: (1) avsatt tid til lesing i skoletiden, (2) oppdatert boksamling på skolebiblioteket, og (3) integrering av skjønnlitteratur i ulike fag. Vi undersøker følgende forskningsspørsmål:

Hvordan erfarer elevene selv den daglig avsatte tiden til frilesing?

Hvilken rolle spiller rommet, samtalene og bokvalget?

Hvilke didaktiske muligheter og spenninger oppstår når skjønnlitterær lesing integreres i undervisningen i flere fag?

For å besvare forskningsspørsmålene tar vi utgangspunkt i gruppeintervjuer med elever, spørreundersøkelser i forkant og etterkant av prosjektet, refleksjonslogger fra prosjektdeltakerne og elevproduserte podkaster.

Teoretisk rammeverk

Studien tar utgangspunkt i Jonas Bakkens (2020) modell av norskfagets fire dimensjoner: som redskapsfag, danningsfag, opplevelsesfag og identitetsfag. Vi belyser spenningen mellom en instrumentell redskapslesing (lese for å tilegne seg faginnhold) og en estetisk opplevelses- og identitetslesing, der elevene bruker litteraturen til å forstå seg selv og tolke på egne premisser (Bakken, 2020). Prosjektresultatene kontrasteres mot klasseromsforskning som viser at litteraturlesing på ungdomstrinnet er sterkt dominert av utdrag fra læreboka (Gabrielsen & Blikstad-Balas, 2020).

Observasjonsstudier viser at skjønnlitterær lesing i skolen i svært stor grad er prisgitt lærebokas utvalg og preges av kortere tekstutdrag (Blikstad-Balas & Klette, 2021). Videre dokumenterer Gabrielsen og Blikstad-Balas (2020) at tekstpraksiser på åttende trinn ofte begrenses til identifisering av sjangertrekk og virkemidler. Skjønnlitteraturen blir dermed i liten grad brukt som et mangfoldig utgangspunkt for utforskende samtaler som tar utgangspunkt i elevenes egne erfaringer og opplevelser. Vi undersøker hvordan faste tidsstrukturer, selvvalgt litteratur og hele verk kan utfordre disse snevre tekstpraksisene.

Resultater

Analysen viser at elevstemmene i stor grad bekrefter verdien av den avsatte tiden, rommene og samtalene. Elevene fremhever at «lesekvarten» (15 minutter) er en passe tidsramme som gir ro og struktur. Dette er sentralt fordi skjønnlitterær lesing for mange utelukkende foregår på skolen. Spesielt fremheves skolebiblioteket som et unikt fysisk og sosialt rom som åpner for «andre samtaler» enn de har ellers. I tillegg verdsettes reell valgfrihet i bokvalg, og de elevproduserte podkastene fungerte som et motiverende rom for uformelle og formelle litterære samtaler.

Samtidig peker lærere på didaktiske utfordringer ved å integrere skjønnlitteratur i andre fag, der tverrfaglig lesing fort reduseres til en «omvei» til faginnholdet. Dette eksemplifiseres ved at skolen gjennomførte et samfunnsfaglig prosjekt om 22. juli parallelt med at elevene leste tegneserieromanen Ubesvarte anrop av Nora Dåsnes, uten at disse to prosjektene i praksis ble sett i sammenheng.

Presentasjonen bidrar med praksisnær kunnskap om hvordan skolen kan forvalte og verne om elevenes lesetid, og viser hvordan enkle grep kan realisere intensjonene om leseglede i LK20 og regjeringens leselyststrategi.

Referanser

Bakken, J. (2020). Lesing i norskfaget etter fagfornyelsen. Hva kan vi lære av PISA, og hva kan vi ikke lære? I T. S. Frønes & F. Jensen (red.), Like muligheter til god leseforståelse?. 20 år med lesing i PISA (s. 250–274). Universitetsforlaget. https://doi.org/10.18261/9788215040066-2020-11

Blikstad-Balas, M. & Klette, K. (2021). Hvilke læremidler bruker norsklærerne på åttende trinn? A systematic overview of digital and analogue texts in Norwegian Language Arts. Norsk pedagogisk tidsskrift, 105(3), 268–281. https://doi.org/10.18261/issn.1504-2987-2021-03-02

Gabrielsen, I. L. & Blikstad-Balas, M. (2020). Hvilken litteratur møter elevene i norskfaget? En analyse av hvilke skjønnlitterære verk som inngår i 178 norsktimer på åttende trinn. Edda, 107(2), 85–99. https://doi.org/10.18261/issn.1500-1989-2020-02-02

ABSTRACT. I denne studien granskar vi eit utval skulebibliotek i kommunar som har nynorsk som hovudmål, og Kulturrådets skulebibliotekordning. Problemstillinga er:

Korleis kan Kulturrådets skulebibliotekordning påverke nynorskelevane sin tilgang til nynorske tekstar i skulebiblioteket?

Vi vil gjere ein dokumentanalyse av Kulturrådets skulebibliotekordning med vekt på språkperspektiv. Vi vil granske i kva grad vurderingskriterium i innkjøpsordningane for litteratur tar omsyn til føringar i opplæringsforskrifta (§ 11-2). Vidare vil vi undersøke mål, tildelingskriterium og krav til formidling og oppbevaring for skulane i Kulturrådets skulebibliotekordning og i kva grad dei samsvarar med måla i forskrifta for opplæringslova. I tillegg vil vi granske boktilveksten i eit utval skulebibliotek for å undersøke korleis ordninga for skulebibliotek slår ut i praksis.

Forventa funn er at Kulturrådets skulebibliotekordning er sentral for tilveksten av litteratur i skulebiblioteka som er med på ordninga, og at tilveksten har langt færre titlar på nynorsk enn på bokmål, noko som ikkje er i tråd med det opplæringslova skriv om skulebibliotek. Vi vil diskutere mogelege implikasjonar av ei ordning som gir det same tilfanget av ny litteratur til både bokmålsskular og nynorskskular.

ABSTRACT. Studien skal undersøke hvordan elever på 9. trinn forstår begrepet sosial klasse, og hvordan de leser sosial klasse som motiv og tema i Henrik Ibsens Et dukkehjem (1879). Tradisjonelt legger lærebokinnramming og -oppgaver opp til at elever skal undersøke kjønnsroller i Et Dukkehjem, og da særlig Noras begrensede muligheter som kvinne (se for eksempel Bjelland et al., 2020, s. 306–307)). Dette fører til at elevene vender oppmerksomheten mot kvinnerollen og hvordan Nora bryter med de forventningene både ektemannen og samfunnet har til henne. Imidlertid befinner Nora seg i en utsatt posisjon, ikke kun fordi hun er kvinne, men også på bakgrunn av økonomiske forhold. Klassebegrepet tar historisk utgangspunkt i Karl Marx’ økonomisk orienterte klasseteori. Marx og Engels kaller sin samtid for “borgerskapets epoke”, kjennetegnet av en vedvarende økonomisk usikkerhet (Marx & Engels, 1984). I likhet med flere av Ibsens samtidsverker, iscenesetter Et Dukkehjem “kapitalismens gråsone” i borgerskapet, preget av tvilsomme handlinger, fleksibel moral og paradokser (Moretti, 2010). Pengebekymringer, ekstraarbeid og ugunstige arbeidstider er årsaken til at Thorvald ble syk, og ektefellenes klassetilhørighet fremstilles som bakgrunn for Noras falskneri av lånepapirer (Furumo, 2026). Elevene vil først få en innføring i begrepet sosial klasse og drøfte sosiale klasser i Norge i dag. Deretter vil elevene både individuelt og sammen lese utdrag fra Et Dukkehjem, og drøfte utdragene. Til sist vil elevene skrive tekster om hvordan de forstår sosiale klasse historisk gjennom Et dukkehjem, og om de tenker økonomiske forhold i verket kan kaste lys over samtiden. Elevenes tekster vil analyseres med tradisjonell innholdsanalyse. Analysene vil vise hva elevene uttrykker i sine tekster om Et dukkehjem, sosial klasse og andre momenter de velger å legge vekt på. Studien vil drøfte hvordan arbeid med kanonisert litteratur i norskfaget kan bidra inn i det tverrfaglige temaet i læreplanen demokrati og medborgerskap (Utdanningsdirektoratet, 2020) gjennom å åpne for diskusjoner av sosiale klasse historisk og i Norge i dag.

Litteratur Bjelland, N. R., Bolstad, J. A., Magnryd, V. F., Selboe, M., & Jetne, Ø. (med Engen, M. L.). (2020). Synopsis: Handbok : norsk 8-10, nynorsk. Fagbokforlaget. Furumo, M. (2026). Ibsens skrøpelige borgerskap. Prekarisering i Et dukkehjem, Vildanden og Hedda Gabler. I M. Gustavson, A. Olsson, & E. Stenbeck (Red.), Kampen og sårbarheten. Ibsen, H. (1879). Et Dukkehjem. Gyldendalske Boghandel Forlag (F. Hegel & Søn). https://www.ibsen.uio.no/DRVIT_Du%7CDuht.html Marx, K., & Engels, F. (1984). Det kommunistiske manifest (H. Holm, Overs.; 3. oppl.). Falken forlag. Moretti, F. (2010). The Grey Area. Ibsen and the spirit of Capitalism. New Left Review. Utdanningsdirektoratet. (2020). Læreplan i norsk (NOR01-06). Fastsatt som forskrift. Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2020. https://www.udir.no/lk20/nor01-06?lang=nob

ABSTRACT. Denne undersøkelsen analyserer læremidlers framstilling av Henrik Ibsens forfatterskap. Konkret søker analysene svar på spørsmålet: Hvilke kontekster realiseres i forbindelse med Henrik Ibsens forfatterskap i lærebøkene Grip teksten (Brunstad et al., 2022), Moment (Fodstad et al., 2022) og Intertekst (Garthus et al., 2022). Materialet begrenser seg til omtalen av og oppgaver tilknyttet Ibsens forfatterskap og tekster. Med utgangspunkt i analysene diskuteres videre hvilke implikasjoner de kontekstuelle innrammingene av Ibsens verk kan få for undervisning i og om Ibsens dramatikk i videregående skole. Undersøkelsen forutsetter med andre ord at læremidler bidrar til å modellere klasserommets tekstpraksiser (Blikstad-Balas & Roe, 2020; Skjelbred et al., 2017).

I læreplanens kjerneelement «Tekst i kontekst» heter det at elevene skal lese norskfagets tekster både i lys av den kulturhistoriske konteksten og sin egen samtid (Kunnskapsdepartementet, 2024). Norskdidaktikere har i denne sammenhengen tematisert hva det vil si å lese eldre litteratur om en samtidig tilstreber dybdelæring og verdsetting av elevers erfaringshorisont i tolkningsarbeidet (jf. Kjelen & Moen, 2024; Norendal, 2022). En mye omtalt kontekst for Ibsens tekster i skolefaget norsk er «det moderne gjennombrudd», og Brandes’ påstand om at levende litteratur må «sette problemer under debatt» (Brandes, 1871). Slik kontekstualisering er i tråd med Ibsen-resepsjonens forståelse av at Ibsens dramaer kritiserer ufrihet, og utpeker individets frihet som ideal (Hagen, 2015).

Noen foreløpige funn er at de tre lærebøkene vier relativt stor plass til omtale av Ibsens forfatterskap, særlig samtidsdramaene, og at «det moderne gjennombrudd» og det moderne dramaets realistiske form utgjør de mest framtredende kulturhistoriske innrammingene. Når det gjelder sammenhenger mellom Ibsens tekster og «elevenes egen samtid», ser det ut til at bøkene for det første sammenstiller innholdselementer i dramaene med dagsaktuelle og/ eller allmennmenneskelige problemstillinger gjennom oppgaver, og for det andre trekker paralleller mellom omtale av Ibsens persongalleri og medieprofilerte personer i vår tid.

Undersøkelsens norskdidaktiske relevans knytter seg blant annet til diskusjonen om hva som konstrueres som relevante kontekster for Ibsens dramatikk, samt om hvordan slike kontekster kan tenkes realisert i litteraturfaglig arbeid i videregående skole.

Litteratur Brunstad, E., Bueie, A. A., Claudi, M. B., Holm, E. S. & Hove, J. O. (2022). Grip teksten – norsk vg3: Studieforberedende utdanningsprogram. Aschehoug. Blikstad-Balas, M. & Roe, A. (2020). Hva foregår i norsktimene? Utfordringer og muligheter i norskfaget på ungdomstrinnet. Universitetsforlaget. Brandes, G. (1871). Hovedstrømninger i det 19de Aarhundredes Litteratur (Danmarkshistorie.dk). URL: https://danmarkshistorien.lex.dk/Georg_Brandes_om_hovedstr%C3%B8mninger_i_1800-tallets_litteratur,_1871 Fodstad, L. A., Lånke, M., Norendal, A., Saxegaard, J. Minken, M., Blikstad-Balas, M., Østmoe, T. E., Hjortland, O. & Antonsen, P. (2022). Moment – vg3: norsk for studieforberedende. Cappelen Damm. Garthus, K. M. K., Nyhus, J. Ø., Schultze, A-M. (2022). Intertekst – norsk vg3 studieforberedende utdanningsprogram. Fagbokforlaget. Hagen, E. B. (2015). Hvordan lese Ibsen? Samtalen om hans dramatikk 1879–2015. Universitetsforlaget. Kjelen, H. & Moen, A.-H. (2024). Eldre litteratur i ungdomsskulen. Kva og korleis? I M. L. R. Tverbakk & T. Sommervold (Red.). Tekster og lesere: Et nærmere blikk på ungdomstrinnet. Fagbokforlaget. Kunnskapsdepartementet (2024). Læreplan i norsk (NOR01-07). Fastsatt som forskrift. Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2020. Norendal, A. (2022). Litteraturhistorien i klasserommet. I M. Claudi og A. Norendal (Red.) Litteraturhistoriske muligheter i forskning og undervisning. Universitetsforlaget. Skjelbred, D., Askeland, N., Maagerø, E. & Aamotsbakken, B. (2017). Norsk lærebokhistorie. Almueskolen – folkeskolen – grunnskolen 1739–2013. Universitetsforlaget.

ABSTRACT. Denne presentasjonen undersøker i hvilken grad videoessayet som arbeidsform kan styrke elevenes evne til å tolke utvalgte verk av Henrik Ibsen. Studien tar utgangspunkt i empirisk materiale samlet fra en videregående skole på Østlandet, der VG3-elever fikk i oppgave å tolke et Ibsen-stykke gjennom en videobasert gruppeoppgave. I tillegg skrev hver elev en individuell refleksjon om arbeidsprosessen og konseptet bak videoen. I studien analyseres elevenes videoproduksjoner og refleksjoner i sammenheng. Følgende spørsmål veileder analysen: 1) I hvilken grad utnytter elevene filmmediets affordanser for å fremme en tolkning av et Ibsen-drama? 2) Hvilke muligheter og utfordringer innebærer bruk av videoessay som arbeidsform i undervisningen av Ibsen? Videografisk kritikk utgjør den teoretiske rammen for analysen. Det er et fagfelt som omfatter audiovisuelle studier av film- og skjermmedier ved hjelp av digitale redigeringsverktøy, ofte i form av videoessay (Dancus & O’Leary 2025). Et videoessay er vanligvis en kort video som kombinerer utvalgte klipp fra en film eller en filmografi, og som videoessayisten orkestrer ved hjelp av ulike strategier. Disse spenner langs et kontinuum fra forklarende til poetiske tilnærminger (Keathley 2011). Det performative aspektet står også sentralt, ved at videoessayet fungerer som en utføring av analysen snarere enn rapport av analytiske funn (Grant 2016, Pantenburg 2024). Dette åpner for mer utforskende arbeidsmåter, der videoessayisten kan eksperimentere med estetiske og retoriske uttrykk, blant annet gjennom bruk av et mer personlig register. På denne bakgrunn vektlegges følgende variabler i analysen av elevenes videooppgaver: bredden i tilnærmingsmåter (fra forklarende til poetiske), det performative og det personlige. I takt med den teknologiske utviklingen har videobaserte oppgaver blitt stadig vanligere i norskfaget, der Ibsen fortsatt står som et sentralt forfatterskap. Ved å undersøke hvordan VGS-elever tolker Ibsen gjennom videoproduksjon, bidrar studien til økt kunnskap om hvordan digitale uttrykksformer kan fungere som inngang til å aktualisere Ibsens dramaer for nye generasjoner elever som vokser opp i en digital mediekultur.

Oppgitte kilder: Dancus, A.M. & O’Leary, A. (2025). Literature and the Video Essay: Researching and Teaching Literature Through Moving Images. ELLA – utdanning, litteratur, språk, 2(3). https://doi.org/10.58215/ella.79. Grant, C. (2016). The audiovisual essay as performative research. NECSUS, 5(2), 255–265. Keathley, C. (2011). La caméra-stylo: Notes on Video Criticism and Cinephilia. InA. Clayton & A. Klevan (Eds.), The Language and Style of Film Criticism (pp. 176–191). Routledge. Pantenburg, V. (2024). Videographic Film Studies. Mediaes-thetics: Journal of Poetics of Audiovisual Images, 5. https://doi.org/10.17169/mae.2024.97Seka.

ABSTRACT. Lærebøker i mange fag reflekterer de flerkulturelle klasserommene og det flerkulturelle Norge. I lærebøker for reine norskkurs av typen _Ny i Norge_ (Manne, 2013) kan vi finne eksempler på språkdidaktiske ressurser for systematisk innlæring av viktige flerordskonstruksjoner. Men i hvor stor grad formidler skolens ordinære lærebøker i norsk grunnleggende konstruksjoner på nivået mellom ord og setning? Og har lærebøkene ressurser til systematisk opplæring i vanlige konstruksjoner? Det er formålet med denne korpuslingvistiske læremiddelundersøkelsen. USN har begynt på arbeidet med å utvikle et historisk læremiddelkorpus med språkvitenskapelig tagging. Senter for norsk fagspråk i bruk har intensjoner om å bygge et synkront korpus av norske læremiddeltekster for både grunn- og videregående skole samt høyere utdanning. Det norske konstruktikonet (NorKon 2024) er en språkressurs under utvikling med potensial for å støtte læreres undervisning i norsk, ikke minst for andrespråksinnlærere (Endresen & Mikkelsen 2024). Ordlæring og faste uttrykk («med skjegget i postkassa», «å hoppe etter Wirkola») har lenge vært et fokus i andrespråksdidaktikken. Konstruktikonet tar prinsippet om å fokusere på flerordsenheter et skritt lenger ved å dokumentere helt grunnleggende språklige flerordskonstruksjoner som «Han kom i seineste laget» eller «Piller og piller (fru Blom)». Slike «halvfaste» konstruksjoner er ofte utelatt i grammatikker eller ordbøker, som fokuserer på abstraherte regler og spesifikke, ofte metaforiske, uttrykk. Materialet for undersøkelsen er læreverk for norskfaget slik de foreligger i bokhylla.no sammen med et utvalg konstruksjoner fra CEFR-nivå A1–B2 i det norske konstruktikonet. Læremiddelkorpusene er foreløpig på tegnebrettet, og materialet fra bokhylla.no er ikke språkvitenskapelig tagga, så i første omgang må undersøkelsen begrense seg til fritekstsøk etter noen utvalgte konstruksjoner. Deretter må forekomstene gjennomgås manuelt og fortolkes siden konstruksjoner som ser nesten like ut, kan være semantisk helt ulike. Det kan også være aktuelt å prøve ut KI-baserte språkmodeller til å kvalifisere konstruksjoner. Læremiddelundersøkelsen kan fungere som en pilotstudie og gi erfaringer om mulige bruksområder for læremiddelkorpus. Et testsøk etter konstruksjoner som _holde på å V-INF_ («_holdt på å_ bli overkjørt» vs. «_holdt på å_ smøre formiddagsmat») og _å gå på X_ («_å gå på_ skole» vs. «_gå på_ jakt etter») i lærebøkene _Fra saga til CD_ (1997) og _Norsk i åttende_ (1997) tyder på at konstruksjonene er i bruk i tekstene, men ikke inngår i systematiske språklæringsaktiviteter. Å få undersøkt en serie dagsaktuelle lærebøker for hele grunnskoleløpet vil kunne gi indikasjoner på i hvilken grad grunnleggende og sentrale konstruksjoner forekommer i læreverka, men også om de inngår i systematiske språklæringsaktiviteter. På sikt er det ønskelig å kunne automatisere søk i læreverk etter konstruksjoner som er tagga med CEFR-nivå i NorKon. Med mer oversikt over konstruksjonsbruken i læreverk kan det være aktuelt å berike læremidlene med kontekstuelle koblinger til tilrettelagte didaktiske ressurser for læring av konstruksjoner jf. Norske språkmønstre fra House of Languages i Riga.

• Endresen, A. & Mikkelsen, O. (2024). Ten good reasons to build the Norwegian ConstructiCon, a dictionary of grammar. _Lexicographica – International Annual for Lexicography_ 40(1), 121-145. https://doi.org/10.1515/lex-2024-0007 • House of Languages (u.å.). Norske språkmønstre - Online Constructicon for Learners of Norwegian, https://valodumaja.lv/en/norske-sprakmonstre-online-constructicon-for-learners-of-norwegian/ • Manne, G. (2013). _Ny i Norge: tekstbok_ (5. utg.). Fagbokforlaget • NorKon 2024 – Det norske konstruktikonet. Et digitalt nettverk av norske konstruksjoner. Tilgjengelig på https://constructicon.github.io/norwegian/

ABSTRACT. Formål/forskingsspørsmål Hvordan har utviklingen av et digitalt norskkurs hjulpet meg å lage et bedre kurs for campusstudentene? Hva skjer når studenter har tilgang på digitale ressurser, og dermed større fleksibilitet, men følger tradisjonell undervisning med faste timer på planen hver uke?

Teoretisk rammeverk Det teoretiske rammeverket er ikke helt klart. For å analysere eksempeltekster vil jeg bruke tekstlingvistikk, sosialsemiotikk og multimodalitetsteori. I tillegg må jeg sette meg bedre inn i metodikken for aksjonsforskning. Som bakgrunn må jeg studere styringsdokumenter om fleksibilisering av utdanning, tenkningen bak modulstrukturen i læringsplattformen Canvas, som gjerne kalles en læringssti-struktur, og flipped classroom som metode. Dette har jeg dessverre ikke hatt tid til å gjøre grundigere før fristen gikk ut på dette sammendraget.

Metode Studien vil være en form for aksjonsforskning. Det betyr at jeg jobber i en syklus med følgende komponenter: planlegge, implementere, observere, reflektere/analysere, gjøre endringer . Første implementering ble gjort høsten 2025. Da utviklet jeg en digital versjon av et emne i norsk for Y-veistudenter på ingeniørutdanningen, altså de som kommer fra yrkesfag, og må ha et såkalt oppgraderingskurs i norsk. Det ble kjørt parallelt med tilsvarende campuskurs som jeg har hatt i mange år, og campusstudentene fulgte det samme kurset på læringsplattformen Canvas, men hadde to ukentlige timer på campus i tillegg. Det ga mulighet for et slags flipped classroom-opplegg, hvor studentene kunne forberede seg til timene med digitalt materiale, og jeg i større grad kunne bruke campustimene til veiledning. Jeg vil analysere resultatet, gjøre endringer og kjøre kursene på nytt høsten 2026. Jeg ønsker å observere hvordan studentene bruker timene og det digitale materialet, og vurdere hvilken effekt det har på arbeidsinnsats, tilfredshet og læringsutbytte. Materialet vil være analysedata fra canvas, logg fra timene, midtveis- og sluttevalueringer samt oppgavene som studentene leverer.

Forventa funn Blant de ansatte er det en vanlig oppfatning at større tilgjengelighet på digitalt materiale tømmer campus for studenter. Ifølge en NIFU-rapport fra 2020, fordrer fleksible studier stor grad av selvregulering. Samtidig vil digitalt materiale gi mulighet for repetisjon, og for å ta igjen ting man har gått glipp av. Derfor vil det være interessant å observere både hva kursformen gjør med gjennomføringsgraden, og med kvaliteten på oppgavene som leveres.

Norskdidaktisk relevans Kurset skal gi ingeniørstudenter grunnleggende ferdigheter i fagskriving. De ferdighetene de trener på er fagspesifikke, men har samtidig fellestrekk med fagskriving hos mange andre elever og studenter: bruke kilder og språkmodeller riktig og kritisk, skrive forklarende og drøftende, bruke det multimodale uttrykket på en måte som når mottakeren og forholder seg til fagets sjangrer, forklare vanskelige ting på en forståelig måte, forholde seg til maler og formkrav. Hvordan studentene bruker digitale ressurser og/eller campusundervisning- og veiledning for å lære disse ferdighetene, kan være nyttig for undervisere som møter stadig flere ønsker om fleksibilisering både fra studenter og egne institusjoner, og som i tillegg skal forberede studentene på et stadig mer fleksibelt arbeidsliv.

ABSTRACT. Tekstarbeid står sentralt i skolen og spiller en avgjørende rolle i å utvikle elevers evne til å forstå, tolke, vurdere og skape mening i tekster og i møte med verden rundt seg. Dette fremstår spesielt viktig i tiden vi er i nå, der både tekstlandskapet og betingelsene for lesing er i endring. I klasserommet må vi derfor ivareta arbeidet med et mangfold av tekster, både de (skjønn- og sak)litterære og de multimodale, digitale og sakpregede tekstene som elever møter i hverdagen og videre i studie- og arbeidsliv – og styrke elevenes muligheter til å møte tekstene på utforskende og kritiske måter. I dette symposiet vil vi rette søkelyset mot arbeid med både skjønnlitteratur og sakprosa i klasserommet, ved å dele funn fra prosjekter der forskere og lærere på ungdomstrinnet sammen jobber for å utvikle og forbedre praksiser for utforskende og kritisk tekstarbeid i klasserommet. To av presentasjonene undersøker tekstsamtaler i norskfaget. Den ene viser hvordan en profesjonsutviklende intervensjon kan styrke kvaliteten i litteratursamtaler og bidra til mer utforskende og dialogisk samtaleledelse fra læreren og økt deltakelse fra elevene, mens den andre viser hvilke lærergrep som legger til rette for utforskende og inkluderende tekstsamtaler. Begge bidragene legger vekt på samtalens betydning for å skape mening i tekster og utvikle tolkning og refleksjon i klasserommet. De to andre presentasjonene undersøker arbeid med kritisk lesing. Ett bidrag tar utgangspunkt i et tverrfaglig samarbeid mellom lærere (i norsk, samfunnsfag og naturfag) og forskere om utvikling av undervisning for kritisk lesing med utgangspunkt i en praktisk-didaktisk modell. Det andre bidraget utforsker hvordan elever møter og samtaler om litterær sakprosa, og blant annet hva det innebærer å være en kritisk leser av sakprosalitteratur i møte med tekster som engasjerer emosjonelt. I symposiet inviterer vi til diskusjon om hvilke muligheter som ligger i forsknings- og utviklingsarbeid der lærere og forskere samarbeider om å utvikle praksiser for tekstarbeid i klasserommet, og hvordan slik kunnskap kan implementeres og videreføres i både lærerutdanning og skole. Symposiet har følgende fire bidrag: Innlegg 1: Utvikling av litteratursamtaler: læreres samtaleledelse og elevers utforskende samarbeid

Bidragsytere: Michael Tengberg (KU/UiS), Aslaug Fodstad Gourvennec (UiS) og Ingeborg M. Berge (UiS)

Litteratursamtaler omtales ofte av lærere og forskere som et verdifullt element i litteraturundervisningen (Swanson et al., 2016). Likevel mangler vi empirisk begrunnet kunnskap om hvordan deltakelse i slike samtaler påvirker elevers tolkning og tilnærming til litteratur (Gourvennec et al., 2025). Mange lærere opplever dessuten at det er krevende å lede samtaler om skjønnlitteratur i helklasse, særlig om komplekse tekster (Fodstad & Gagnat, 2019; Johansson & Wejrum, under utgivelse).

I denne studien undersøker vi hvordan en profesjonsutviklende intervensjon kan bidra til forbedret kvalitet i skolens litteratursamtaler. Studien er delvis en replisering, delvis en komprimering av en tidligere svensk intervensjonsstudie med gode resultater.

Intervensjonsdesignet inkluderte trening i samtaleledelse, tilgang til skriftlig lærerveiledning og støtte gjennom gjentakende observasjon, tilbakemelding og grupperefleksjoner. For å oppmuntre til aktiv, fortolkende lesing brukte vi et utvalg korte narrativt komplekse tekster som underlag for samtalene. Åtte lærere i norsk på to ungdomsskoler implementerte en modell for utforskende og fordypende litteratursamtaler (Inquiry Dialogue) i hver sin åttendeklasse i en periode på to måneder. I løpet av intervensjonsperioden ble forskernes støtte gradvis trappet ned, i takt med at lærerne overtok mer av ansvaret for observasjon, tilbakemelding og gruppesamtaler. Kvaliteten på samtalene før og etter intervensjonen ble kodet ved bruk av observasjonsprotokollen Rating Inquiry Dialogue about Literature (Tengberg mfl., 2024). Protokollen omfatter fire dimensjoner med til sammen elleve praksiser. Hver av praksisene ble skåret på en seksgradig skala.

Både deskriptiv statistikk av denne kodingen og en oppfølgende kvalitativ innholdsanalyse indikerer at intervensjonen fremmet en mer utforskende og dialogisk samtaleledelse fra læreren, og at disse endringene ble gjenspeilet i elevenes samtaledeltakelse. Lærerne delte i høyere grad på ansvaret for samtalenes kvalitet med elevene, de koblet sammen elevenes tanker og idéer og oppsummerte innholdet. Samtalene fikk også et mer utforskende preg, der tekstenes åpenhet og mangetydighet ble undersøkt og diskutert, ofte med utgangspunkt i elevenes egne spørsmål. I presentasjonen diskuterer vi vilkår for oppskalering og spredning av dialogiske undervisningsformer.

Referanser Fodstad, L. A. & Gagnat, L. H. (2019). Forestillinger om litterær kompetanse blant norsklærere i videregående skole. Norsklæraren, 17, dec 2019.

Gourvennec, A. F., Tengberg, M., Berge, I. M., Johansson, M., & Wejrum, M. (2025). Utbytte av litterære samtaler – en systematisk litteraturoversikt. Paper presentert ved Nordisk netværk for forskning i førstesprogsdidaktik 10. København, 2.-4. december 2025.

Johansson, M., & Wejrum (under utgivelse). Att utmana sina epistemologiska övertygelser. Lärares föreställningar om komplexa texter och en komplex lärarroll. Tidsskrift for danskdidaktisk forskning.

Swanson, E., Wanzek, J., McCulley, L., Stillman-Spisak, S., Vaughn, S., Simmons, D., Fogarty, M., & Hairrell, A. (2016). Literacy and text reading in middle and high school social studies and English language arts classrooms. Reading & Writing Quarterly, 32(3), 199–222. https://doi.org/10.1080/10573569.2014.910718

Tengberg, M., Johansson, M., Sønneland, M., Wejrum, M., Skar, G. B., & Björklund, A. (2024). Vad fokuserar vi på i klassrumsobservationer av lärarledda litteratursamtal? https://doi.org/https://doi.org/10.59217/aqmo7290

Innlegg 2: Utforskende og inkluderende tekstsamtaler i norskklasserommet

Bidragsytere: Camilla Gudmundsdatter Magnusson (HiØ) og Gøril Brataas (INN)

Tekstsamtaler i klasserommet er en sentral praksis i førstespråkfaget i norske og nordiske klasserom (Magnusson et al., 2026). Slike klasseromssamtaler kan gi elever mulighet til å til å dele tanker, aktivt lytte til andre og oppdage nye måter å tenke på (Lefstein & Snell, 2014), noe som blant annet kan bidra til å utvikle klassens kollektive forståelse (Resnick et al., 2018) og å styrke elevenes eierskap til læringsprosessen (Demszky et al., 2021). Studier fremhever betydningen av at klasseromssamtaler har en inkluderende tilnærming der alle elever får reelle muligheter til å delta, bli hørt og bygge videre på egen kunnskapsbase (Lavalette et al., 2025). Imidlertid blir tradisjonelle klasseromssamtaler ofte dominert av enkelte elevgrupper (Sedova et al., 2025), og det har vist seg utfordrende for lærere å etablere samtalepraksiser med stor grad av utforsking (Gisladottir et al., 2026; Wilkinson et al., 2017).

Intervensjonsstudier de seneste årene har gitt nye og verdifulle innsikter i hvordan lærere kan støtte elevers meningsskaping i tekstsamtaler (f.eks. Sønneland et al, 2025), men vi vet mindre om hvordan slike samtaler gjennomføres i sammenheng med inkluderende perspektiver. Vi spør derfor: Hva kjennetegner de grepene lærere foretar for å legge til rette for utforskende og inkluderende tekstsamtaler i norskundervisningen?

Studien er en del av det pågående profesjonsutviklings- og forskningsprosjektet Observation Tools to support Excellence and Responsiveness in teaching (OTER), der lærere på ungdomstrinnet samarbeider i kollegiet og med forskere om å utvikle undervisningen sin gjennom videofilming og ved å ta i bruk verktøy for inkluderende undervisning og undervisningskvalitet. Som et første ledd i denne studien undersøker vi videoobservasjoner og lærerlogger som ble sendt inn før lærerne hadde blitt formelt introdusert for verktøyene (pre-data), totalt 11 videoopptak av norskundervisning fordelt på 11 norsklærere. Vi analyserte dataene i to steg. I steg 1 anvendte vi observasjonsmanualen Protocol for Language Arts Teaching Observation (PLATO) (Grossman, 2015) til å identifisere tekstsamtaler av høy kvalitet. I steg 2 gjorde vi dybdeanalyser av disse tekstsamtalene for å identifisere grep som bidro til utforsking av tekstene og til inkludering i form av eksempelvis elevdeltakelse og perspektivrikdom.

Fem av de 11 norsktimene i materialet hadde spor av utforsking og inkluderende grep i tekstsamtaler om skjønnlitteratur (4) og sakprosa (1). Foreløpige funn viser at samtalene får et utforskende tilsnitt når læreren stiller åpne spørsmål som retter seg mot tomrom i teksten og samtidig kommuniserer eksplisitt at det ikke finnes gale eller riktige svar. Andre grep vi observerte, var å be elevene snakke sammen i mindre grupper i det et komplekst spørsmål dukker opp i samtalen, og å senke kravene til bruk av fagspråk i begynnelsen av samtalene. Selv om lærerne tar flere grep som kan bidra til utforskende og inkluderende tekstsamtaler, finner vi få tegn til at elever bygger på eller utfordrer hverandres innspill i tekstsamtalene, og vi ser sjelden at elevene får anledning til å dvele lenge ved tomrommene i tekstene.

Denne studien bidrar med innsikt i hva som kjennetegner tekstsamtaler i norskklasserommet og danner utgangspunktet for å undersøke hvorvidt, og eventuelt hvordan, verktøy for inkluderende undervisning og undervisningskvalitet kan støtte lærere i å tilrettelegge for utforskende og inkluderende tekstsamtaler i norskfaget.

Referanser Gísladóttir, B., Klette, K., Magnusson, C. G., Selling, A., Christensen, A. S., Aashamar, P., & Luoto, J. M. (2026). Features of discourse in Nordic classrooms. In K. Klette, C. G. Magnusson, & J. Ö. Sigurjonsson (Eds.), Investigating Teaching Quality through Video Capture: Quality and Equity in Nordic Classrooms (pp. 99-118). Springer.

Demszky, D., Liu, J., Mancenido, Z., Cohen, J., Hill, H., Jurafsky, D., & Hashimoto, T. (2021). Measuring conversational uptake: A case study on student–teacher interactions. arXiv:2106.03873.

Lavalette, T., Nesje, K., & Jenset, I. S. (2026). What is ‘teacher noticing for equity’? A scoping review and interpretive synthesis of the literature on equitable noticing practices in the classroom, Teaching and Teacher Education,171,105302.

Lefstein, A., & Snell, J. (2014). Better than best practice: Developing teaching and learning through dialogue. Routledge.

Magnusson, C. G., Blikstad-Balas, M., Nissen, A., Illum Hansen, T., Oddsdóttir, R., Elf, N., Tengberg, M., & Gabrielsen, I. L. (2026). Textual Practices in Nordic language arts: What texts do teachers bring into the classroom, how are they enacted, and for what purposes? In K. Klette, C. G. Magnusson, & J. Ö. Sigurjonsson (Eds.), Investigating Teaching Quality through Video Capture: Quality and Equity in Nordic Classrooms (pp. 143-166). Springer.

Resnick, L. B., Asterhan, C. S. C., & Clarke, S. N. (2018). Accountable talk: Instructional dialogue that builds the mind. UNESCO International Bureau of Education.

Sedova, K., Sedlacek, M., Salamounova, Z., Lintner, T., Svaricek, R., Vlcek, J., … Rozmahel, I. (2025). Let them all talk: equitable participation in classroom dialogue as a result of an intervention programme. Language and Education, 39(6), 1471–1489.

Sønneland, M., Johansson, M. & Tengberg, M. (2025). Mot frustrasjon og fascinasjon i klasserommet. En studie av utvikling i samtaleledelse om komplekse tekster. I M. Brekke, W. M. Rogne, H. A. Kjelen, S. J. Helset og E. Brunstad (Red.), Litteraturdidaktikk (s. 113–136). Cappelen Damm Akademisk.

Innlegg 3: Tverrfaglig arbeid med kritisk lesing

Bidragsytere: Cecilie Weyergang (UiO), Marte Eek-Høgås (Tenk), Tove Stjern Frønes (UiO) & Henriette Hogga Siljan (UiO)

Temaet for denne studien er tverrfaglig arbeid med kritisk lesing i ungdomsskolen. Studien har som mål å gi innsikt i hvordan en forskningsbasert modell for kritisk lesing kan implementeres i undervisningen i ulike fag og videreutvikles. En stor del av informasjonen elever må forholde seg til i dag, formidles gjennom et komplekst tekstlandskap. Tekstene er flyktige, fragmenterte og med mange uttrykksformer. I tillegg stiller tekster produsert av kunstig intelligens oss stadig overfor nye utfordringer. Denne tekstvirkeligheten krever at elevene kan lese kritisk, noe de må få opplæring i på skolen.

I literacyfeltet har det lenge vært en diskusjon om lesing og skriving i fagene kan forstås som generiske eller fagspesifikke praksiser (Shanahan & Shanahan, 2014; Rainey, 2017), og spenningsfeltet kommer også til uttrykk i teori og empiri om kritisk lesing (Frønes et al., 2022; Moje, 2007). I forskningslitteraturen er det flere som argumenterer for at elever bør gjøres oppmerksomme på at arbeid med tekst i ulike fag har overlappende aspekter og at det ligger stor verdi i å kunne bruke tekstkunnskap og strategier på tvers av fag (Stevens et al., 2005; Heller, 2010; Nygren et al.,2019).

I denne studien tar vi utgangspunkt i en praktisk-didaktisk modell for kritisk lesing (Weyergang et al., 2023) som konkretiserer kritisk lesing gjennom ulike dimensjoner, som argumentasjon og kildekritikk. Vi bruker modellen som utgangspunkt for å utvikle og teste ut metoder for å arbeide tverrfaglig med kritisk lesing. Det metodiske designet er inspirert av design based research (Bakker & Van Eerde, 2013) og bygget opp som et samarbeid mellom forskere og lærere. Deltakerne i studien er fire lærere fra to skoler, som underviser i norsk, samfunnsfag og naturfag. Studien er organisert i ulike faser. Lærerne får først en teoretisk og praktisk innføring i den forskningsbaserte modellen for kritisk lesing, og på bakgrunn av dette skal de planlegge og gjennomføre et tverrfaglig undervisningsopplegg. Forskerne observerer lærerne når de underviser, og det gjennomføres deretter intervjuer der lærerne deler oppfatninger av og erfaringer med å bruke modellen i undervisningen.

Foreløpige funn viser at lærerne ser verdi i å ta utgangspunkt i en forskningsbasert modell i arbeidet med kritisk lesing, men de påpeker at modellen må suppleres med utdypende forklaringer og eksempler for at de skal kunne oversette innholdet i den til klasseromspraksis. Videre er det enighet om at modellen fungerer på tvers av fag, men enkelte av dimensjonene oppfattes som fagspesifikke. Lærerne trekker også fram sider ved kritisk lesing som ikke fanges opp av modellen. På bakgrunn av analysene diskuterer vi blant annet hva slags betydning elevers forkunnskaper har for kritisk lesing. Vi løfter også fram utfordringer og muligheter som ligger i metodikken vi benytter: Hvordan kan et samarbeid mellom forskere og lærere om kritisk lesing gå fra en enkeltstående hendelse og til praksisendring der lærere arbeider jevnlig og målrettet med å utvikle elevenes kritiske tekstkompetanse?

Referanser Bakker, A. & Van Eerde, D. (2015). An introduction to design-based research with an examplefrom statistics education. Approaches to qualitative research in mathematics education:Examples of methodology and methods, 429–466

Frønes, T., Folkeryd, J. W., Børhaug, K. & Sillasen, M. K. (2022). Kritisk literacy på fagenes premisser - med eksempler fra morsmålsfag, naturfag og samfunnsfag. Acta Didactica Norden, 16(2). https:// doi.org/https://doi.org/10.5617/adno.9779

Heller, R. (2010). In praise of amateurism: A friendly critique of Moje's "Call for change" in secondary literacy. Journal of Adolescent & Adult Literacy, 54(4), 267–273. https://doi.org/10.1598/JAAL.54.4.4

Moje, E. B. (2007). Developing socially just subject-matter instruction: A review of the literature on disciplinary literacy teaching. Review of research in education, 31, 1–44. https://doi.org/10.3102/0091732X07300046

Nygren, T., Haglund, J., Samuelsson, C. R., Af Geijerstam, Å. & Prytz, J. (2019). Critical thinking in national tests across four subjects in Swedish compulsory school. Education enquiry, 10(1), 56–75. https://doi.org/10.1080/20004508.2018.1475200

Rainey, E. C. (2017). Disciplinary literacy in English language Arts: Exploring the social and problem-based nature of literary reading and reasoning. Reading research quarterly, 52(1), 53–71. https://doi.org/10.1002/rrq.154 Shanahan, C. & Shanahan, T. (2014). Does disciplinary literacy have a place in elementary school? Read Teach, 67(8), 636–639. https://doi.org/10.1002/trtr.1257

Stevens, R., Wineburg, S. & Herrenkohl, L. R. (2005). Comparative understanding of school subjects: past, present, and future. Review of educational research, 75(2), 125–157. https://doi.org/10.3102/00346543075002125

Weyergang, C., Frønes, T. S., & Siljan, H. H. (2023). Hvordan vurdere elevers kritiske lesing? Forslag til et praktisk-didaktisk rammeverk. Nordic Journal of Literacy Research, 9(1). https://doi.org/10.23865/ njlr.v9.5111

Innlegg 4: «Det tok lengre tid å lese boka enn vi trodde!» Om lesing av sakprosa i skolen og elevers evne til refleksjon i møte med sakprosatekster.

Bidragsyter: Inger-Kristin Larsen Vie (INN)

Mitt innlegg om lesing og samtaler om sakprosa i skolen tar utgangspunkt i et samarbeidsprosjekt med norsklærere ved en ungdomsskole i innlandet, der fokuset har vært lesing og arbeid med sakprosaboka Flukt (2024) av Kristina Quintano. Boka inneholder elleve fortellinger om barn og unge menneskers flukt over Middelhavet og videre til Europa. I tillegg består boka av et forord og et etterord, korte kapitler med informasjon om flyktningsituasjonen i verden, samt forklaringer av sentrale ord og begreper. Samarbeidsprosjektet foregikk over ca. seks uker på niende trinn, og hovedmålet med leseprosjektet var å utvikle elevenes kunnskaper om hva det er som karakteriserer sakprosa, utvikle elevenes kritiske lesekompetanse, og det å skape engasjement både for lesing som særlig omhandler samfunnsaktuelle temaer; i denne sammenhengen barn og unge som er på flukt.

Erfaringene fra prosjektet og undervisningsopplegget danner grunnlaget for en refleksjon over den litterære sakprosaens kompleksitet og tolkningspotensial, og hvordan man kan jobbe godt med sakprosa i klasserommet. Særlig sentralt blir det å diskutere hva det innebærer å være en kritisk leser av sakprosalitteratur, ikke minst i møte med litteratur som engasjerer leseren emosjonelt. De elleve fortellingene i Flukt skildrer skjebnen til mange unge mennesker som lever under vanskelige forhold og ønsker å få et bedre liv, men som samtidig har mange av de samme drømmene og interessene som norske ungdommer. Et kjerneanliggende er altså hvordan man kan etablere dialogiske praksiser rundt sakprosatekster som både mobiliserer elevenes engasjement og stimulerer deres interesse, samtidig som elevene utvikler en reflektert og kritisk leserposisjon.

Det teoretiske utgangspunktet vil først og fremst være hentet fra forskning på sakprosa for barn og unge, representert ved blant annet Joe S. Sanders (2018) og Nikola von Merveldt (2018), men også literacy-forskning og forskning med fokus på litteraturdidaktiske perspektiver.

ABSTRACT. I det siste tiåret har litteraturundervisningens medansvar for å utdanne demokratiske medborgere fått økt oppmerksomhet på tvers av de skandinaviske landene. Litteraturen framstilles både i læreplaner og det litteraturdidaktisk forskning som en kilde til innsikt i andre menneskers livssituasjon og utfordringer, og skal bidra til at elevene utvikler forståelse for andre menneskers synspunkter og perspektiver. Høsten 2026 leverer jeg en doktoravhandling i nordisk litteratur som går utforsker relevansen av selvbiografisk litteratur skrevet fra et minorisert perspektiv for medborgerskapsutdanning. Med utgangspunkt i sosialfilosofen Axel Honneths (2008) anerkjennelsesteori undersøker jeg en 10. klasses arbeid med den norsk-somaliske dikteren og aktivisten Sumaya Jirde Alis selvbiografiske bok Ikkje ver redd sånne som meg (2018). Studiens overordnede problemstilling er følgende: Hvordan kan anerkjennelsesteori belyse den demokratiske relevansen av elevers arbeid med litterær aktivisme i litteraturundervisningen?

I presentasjonen på NNDF ønsker jeg å presentere sentrale funn i avhandlingen. I en utforskningsprosess hvor jeg blant annet anvender narrativ diskursanalyse av elevenes muntlige og skriftlige arbeid med Alis selvbiografiske tekst, finner jeg tre måter elevene skaper mening med Alis fortelling, i lys av Honneths arbeid :(1) som en inngang til å utforske den kompleksiteten i anerkjennelsesrelasjoner, (2) som en kilde til å reflektere over det selvbiografiske jeg-ets erfaringer av anerkjennelse og krenkelser, og skape forbindelser mellom det personlige og det politiske (3) som en tolkningsramme for egne erfaringer med anerkjennelse og ringeakt. I innlegget vil jeg vise hvordan det å betrakte arbeid i klasserommet med disse tre tilnærmingene som linse synliggjør bredden og dybden i elevenes engasjement, og gjør konkurransen mellom tilnærmingene i klasseromsdiskursen synlig. Hver tilnærming reiser spesifikke etiske utfordringer for læreren i planlegging og gjennomføring av litteraturundervisning om selvbiografisk litteratur.

ABSTRACT. I dette innlegget vil vi presentere et litteraturdidaktisk prosjekt knyttet til Hilde Hagerups ungdomsroman Du eneste. Historien om Gunvor Hofmo og Ruth Maier (2025). Med utgangspunkt i en rekke ulike kilder, deriblant Gunvor Hofmos lyrikk, Ruth Maiers dagbok (2007) og Jan Erik Volds Hofmo-biografi (2000), har Hagerup skrevet en dokumentarroman for unge lesere om de to kvinnene, som hver på sin måte har sin plass i norsk historie; Hofmo som lyriker og Maier som forfatter og offer for holocaust. Kombinasjonen av tematikk og form muliggjør en rekke interessante innfallsvinkler til arbeid med romanen i klasserommet. Vårsemesteret 2026 startet vi arbeidet med dette prosjektet ved å gjennomføre utforskende litteraturundervisning om Du eneste med en studentgruppe ved OsloMet. Undervisningen inkluderte en ustrukturert litterær samtale (jf. Aase 2005) om romanen og refleksjon omkring litteraturundervisning om romanen på ungdomstrinnet, før vi tok med studentgruppen til Ruth Maiers plass og til minnesmerket (snublesteinen) over henne utenfor hybelen hennes i Dalsbergstien, der hun ble arrestert av norsk politi 26. november 1942. Dette stedet og arrestasjonen av Ruth Maier inngår som et motiv i Du eneste. Vi planlegger å videreutvikle dette undervisningsopplegget i samarbeid med en norsklærer på en ungdomsskole i Oslo og å observere litteraturundervisningen i denne lærerens klasse høsten 2026. Med utgangspunkt i Du enestes spesielle hybride form (dokumentarroman) vil vi vektlegge og observere elevenes arbeid med kritisk lesekompetanse (Svelstad og Samoilow 2020, 14; Veum og Skovholt 2020, 14) i vårt prosjekt, blant annet gjennom å utforme oppgaver hvor elevene skal gå i dialog med utvalgte Gunvor Hofmo-dikt og tekstpassasjer fra Ruth Maiers dagbok. En av de øvrige metodene vi vil benytte i prosjektet, er stedsbasert litteraturundervisning/lesning, der «litteraturunderviseren forlægger dele af sin undervisning til steder og kulturelle knudepunkter i skolens nærområde» (Eggersen og Barfod 2020, 98). I arbeid med holocaustlitteratur som Du eneste får dette en dobbelt betydning i og med at det (litterære) stedet vi vil oppsøke, også er et historisk sted og et minnekulturelt sted. Gjennom den stedsbaserte litteraturundervisningen vil vi undersøke relasjonen mellom fiktive og faktiske steder og hvordan de påvirker hverandre, som en form for kritisk lesemåte (Bakke og Moe 2025, 192). Vi vil benytte såkalt mixed methods i prosjektet, gjennom bruk av observasjon, intervju med norsklæreren og kanskje også innsamling av elevtekster.

Madelen Brovold, førsteamanuensis i norsk, OsloMet Lea Reitel Høyer, universitetslektor i norsk, OsloMet

Litteratur Aase, Laila. 2005. «Litterære samtalar». I Kulturmøte i tekstar. Litteraturdidaktiske perspektiv, redigert av Bjørn Kvalsvik Nicolaysen og Laila Aase. Det norske samlaget. Bakke, Jannike Ohrem og Mette Moe. 2025. «Voilà! Sirkus som arena for stedets didsktikk». Visuell litteratur. Møteplasser i og utenfor bøkene, redigert av Linda Wahlmann Olsen, Trine Solstad og Anna Beate Storm-Larsen. Fagbokforlaget. Eggersen, Dorte Vang, and Karen Barfod. 2020. «På Det Store Hav. Stedbaseret litteraturlæsning. På Strandingsmuseum St. George». Nordic Journal of Literacy Research 6 (2). Samoilow, Tatjana Kielland og Per Esben Svelstad. 2020. Kritisk teori i litteraturundervisningen. Fagbokforlaget. Veum, Aslaug og Karianne Skovholt. 2020. Kritisk literacy i klasserommet. Universitetsforlaget.

ABSTRACT. Formål og forskningsspørsmål “Utenforskap” er et begrep som går igjen i den offentlige samtalen om barn og unge, men hva innebærer det egentlig, og kan norskfagets tekster hjelpe oss til å forstå det bedre? I prosjektet «Oppdrag utenforskap» undersøker vi hvordan arbeid med skjønnlitterære og sakpregede tekster som tematiserer utenforskap kan bidra til å utvikle læreres og elevers kompetanse om marginalisering og sosial eksklusjon. Overordnet forskningsspørsmål er: Hvilke didaktiske muligheter og utfordringer åpner seg når utenforskap gjøres til gjenstand for utforskende tekstarbeid i norskfaget? Mer konkret spør prosjektet hvordan et slikt tekstarbeid kan gi elever og lærere språk og handlingsrom for å gjenkjenne og motvirke marginaliserende prosesser i skolen og samfunnet for øvrig. Teoretisk rammeverk Prosjektet bygger på teori om utforskende undervisning (inquiry-based learning), der elevene posisjoneres som aktive medskapere av kunnskap snarere enn passive mottakere (Wells, 1999). Et sentralt grep er at elevene ikke bare er lærende subjekter, men inviteres inn som reelle medforskere i NTNUs arbeid med utenforskap — de bidrar med erfaringsbasert innsikt som forskerne ikke har tilgang til på andre måter. Begrepet utenforskap forstås i lys av nordisk forskning på sosial marginalisering og eksklusjon blant barn og unge (Frøyland et al., 2022) og kobles til norskdidaktisk forskning om litteraturens empatiskapende og identitetsdannende funksjoner. Prosjektet er forankret i forskergruppa «Pårørende i litteratur og kunst» ved NTNU og bygger videre på gruppas arbeid med litteraturens relasjonelle dimensjoner. Metode Prosjektet er designet som aksjonsorientert samarbeidsforskning (collaborative action research) mellom tre NTNU-forskere og fire lærere ved Charlottenlund universitetsskoler i Trondheim. Elevene er ikke bare informanter, men medforskere som gjennom tekstarbeid og egne tekster/produkter belyser fenomenet utenforskap fra innsiden. Datainnsamlingen, som ledes av en vitenskapelig assistent, kombinerer observasjon av undervisning, fokusgruppeintervjuer med elever og lærere, spørreskjema og analyse av elevprodukter. Undervisningsopplegget er strukturert rundt en kuratert «tekstbank» med tekster på tvers av sjangre og medium, og kulminerer i elevprodukter der elever utforsker utenforskaps årsaker, opplevelse og konsekvenser. Forventede funn Prosjektet er i gjennomføringsfasen, og presentasjonen vil løfte fram foreløpige funn. Vi forventer at materialet vil belyse hvilke teksttyper og arbeidsmåter som oppleves som særlig meningsfulle og faglig produktive av henholdsvis lærere og elever, og hvilke aspekter ved utenforskap som viser seg vanskelige å nærme seg i klasserommet. Vi forventer også å finne spenninger mellom lærernes rolle som faglig veiviser og elevenes rolle som medforskere, og at nettopp denne dobbeltrollen kan være produktiv for begge parter. Norskdidaktisk relevans Ungt utenforskap er et av de mest presserende samfunnsproblemene i Norge i dag, med et eget tiårig regjeringsoppdrag («Ingen barn og unge utenfor!», 2025). Norskfagets tekstkultur er likevel en lite utforsket inngang til dette feltet. Prosjektet bidrar til empirisk forskning på systematisk, tekstbasert arbeid om sosial marginalisering i norskundervisningen, og posisjoneringen av elever som medforskere representerer et metodisk bidrag til diskusjonen om deltakelsesbaserte tilnærminger i norskdidaktikken.

Referanser:

Frøyland, K., Ballo, J., Anne, L., Talieh, S., Abdelzadeh, A., Anvik, C.& Larsen, C. V. (2022). Inkludering av unge i skole, arbeid og samfunn–en sammenstilling av kunnskap fra nordisk forskning. OsloMet. Norges forskningsråd (2025). “Ingen barn og unge utenfor!” https://www.forskningsradet.no/forskningspolitikk-strategi/ltp/ungt-utanforskap/ Wells, C. G. (1999). Dialogic inquiry. Towards a sociocultural practice and theory of education. Cambridge University Press.

ABSTRACT. Gro Stavem er universitetslektor i norskdidaktikk ved Fakultet for utdanning og internasjonale studier ved OsloMet. Forskningsinteresser er lese- og skriveferdigheter i et bredt perspektiv, og publikasjoner omfatter skriftlig argumentasjon i grunnskolen, lesemotivasjon, kritisk leseferdighet og utfordrende bildebøker i undervisningen. ORCID: 0000-0003-3156-7088. E-post: gromst@oslomet.no

Duft og smak av barndom og alderdom Flere skandinaviske bildebøker har de siste årene tematisert aldring og demens. Gjennom barnets perspektiv framstilles disse temaene i den dansk/norske bildeboka Eventyr (Aakeson, 2022), den danske bildeboka Kaffe kanin vintergæk væk (Birkjær, 2019), den svenske bildeboka I dag vet jag inte vem jag är (Asp, 2016) og den norske bildeboka Jeg kan følge deg hjem (Ørbeck-Nilssen, 2015). Forholdet mellom besteforeldre med demens og deres barnebarn er sentralt i alle disse bøkene, men ingen av dem er egentlig skrevet som pedagogiske verktøy. Mitt foreløpige forskningsspørsmål er: «Bekrefter disse bildebøkene klassiske stereotypier om aldring og demens, eller åpner de for en nyanserte forståelse av hvordan barn kan opprettholde meningsfullt samvær med skrøpelige nære og kjære?» Vi lever så avgjort i en aldrende verden, og Martha Nussbaum (2017) hevder at både identifikasjon og manglende identifikasjon med fiktive figurer lærer oss hva livet gjør med mennesker. Litteratur om eldre kan bidra til å menneskeliggjøre og nyansere eldre mennesker, i stedet for å nedvurdere dem (Bjørkøy, 2020). Demens er en tilstand som rammer mange eldre, men det er ikke er en naturlig del av aldringsprosessen. Når er man for ung eller for gammel til hva? Hvem har makten til å definere dette? Internasjonal forskning viser at aldersdiskriminering er mer utbredt enn både kjønns- og etnisk diskriminering. Vanessa Joosen (2022) peker imidlertid på en ny tendens i barne- og ungdomslitteratur der nære bånd mellom barn og eldre løftes fram, mens mellomgenerasjonen, de «voksne», framstilles som usympatiske. Minnearbeid som terapi innebærer aktivt å ta i bruk en persons minner og tidligere opplevelser, samt å stimulere minner og lysten til å kommunisere. Stimuleringen bør involvere alle fem sansene. Lukt og smak er de sansene som sterkest utløser minner og følelser. Proust-effekten refererer til fenomenet der sanseopplevelser utløser levende og følelsesladde selvbiografiske minner. Den er oppkalt etter Marcel Proust, den franske forfatteren hvis roman «På sporet av den tapte tid» inneholder en berømt passasje der fortelleren føres tilbake til barndommen når han smaker på en “madeleine” dyppet i te. Denne effekten understreker den sterke koblingen mellom sanseoppfatning og hukommelse. Nyere forskning viser imidlertid at vi ikke husker alle livsfaser like godt. Den såkalte «Reminiscence Bump» tyder på at vi har de klareste selvbiografiske minnene fra alderen 10–30 år. Derfor vekker bilder av barnebarn og oldebarn dessverre sjelden personlige minner. I en sammenlignende analyse undersøker jeg hvordan de fire utvalgte bildebøkene balanserer grensen mellom fakta og fiksjon i skildringen av aldringsprosesser og generasjonsrelasjoner, hvilke aldersgrupper som tilskrives definisjonsmakt, og hvordan sanseinntrykk skildres som del av et minnearbeid. I norskdidaktisk sammenheng kan bildebøkene brukes på ulike klassetrinn for å skape et trygt samtalerom, utforske multimodalitet og styrke kritisk tenkning knyttet til aldring og demens. Referanser: Asp, I. S. (2016). Idag vet jag inte vem jag är. Bokslukaren Urax. Birkjær, B. (2019). Kaffe kanin vintergæk væk. Jensen & Dalgaard. Bjørkøy, A. M. B. (2020). Samtidslitterære alderdommer. Oslo, Universitetsforlaget, 2020. https://doi.org/10.18261/9788215032474-2020 Campen, V. C. & Ross, J. (2014). The proust effect : the senses as doorways to lost memories (First edition. utg.). Oxford University Press. Crawford, P. A. (2000). Crossing boundaries: Addressing ageism through children's books. Reading horizons, 40(3), 161. Grilli, G. (2021). The artistic nonfiction picturebook. I S. H. Iversen, A.-S. Teigland & N. Goga (Red.), Verbal and visual strategies in nonfiction picturebooks : theoretical and analytical approaches. Scandinavian University Press. Joosen, V. (2022). Connecting Childhood Studies, Age Studies, and Children’s Literature Studies. Barnboken: Tidskrift för Barnlitteraturforskning, 45. https://doi.org/10.14811/clr.v45.745 Nussbaum, M. C. & Levmore, S. (2017). Aging thoughtfully : conversations about retirement, romance, wrinkles, and regret. Oxford University Press. Ørbeck-Nilssen, C. (2015). Jeg kan følge deg hjem. Omnipax. Aakeson, K. F. (2022). Eventyr (1. utgave. utg.). Cappelen Damm.

ABSTRACT. Mitt ph.d.-prosjekt handler om grunnskolelærerstudenters lesing og leseundervisning i lærerutdanning. I dette inngår en litteraturgjennomgang av nyere (<10 år) nordisk forskning på lese- og litteraturundervisning i lærerutdanningsprogrammer for grunnskolen. Gjennomgangen har tatt utgangspunkt i forskningsspørsmålet

Hva kjennetegner forskning fra de siste ti årene om den undervisningen som gis om lesing og/eller litteratur i nordiske lærerutdanninger for grunnskolen?

og har som formål å undersøke hvilke temaer og metodetyper som er dominerende på dette feltet, samt hvem som tilgodeses av denne forskningen. Det finnes per i dag ingen samlede oversikter over hva som kjennetegner den undervisningen om lesing, litteratur og leseundervisning som studenter i grunnskolelærerutdanninger møter. En review av nordisk forskning på undervisning som gis lærerstudenter om lesing og/eller litteratur, vil bidra til diskusjoner som pågår i flere av de nordiske landene om leseferdigheter og leselyst ved å gi oversikt over hvilke områder av utdanningene det forskes på, som grunnlag for å ruste lærerstudenter til å arbeide med lesing i nordiske klasserom.

Vi har gjort engelske søk i databasene Scopus, Proquest Education Collection, Web of Science og SCUP, samt supplerende søk på skandinaviske språk i Oria, Research portal Denmark og Diva Portal. Søkene resulterte i totalt 1339 treff, som p.t. er gjennomgått på tittel- og abstract-nivå. Omkring 50 tekster er foreløpig inkluderte til fulltekstlesing, og blant disse er det kun én identifisert studie som omhandler undervisning i lærerutdanningsklasserom for leseundervisning i småskolen. En kategorisering av de identifiserte studiene viser at mange av studiene handler om 1) lærerstudenters kunnskaper, holdninger og vurderinger, 2) litteraturdidaktiske opplegg i utdanningene og 3)teoretiske/metodiske sider ved undervisning i utdanningene. De foreløpige resultatene synes slik å gi anledning til å spørre hvem på dette feltet som forsker for de minste.

ABSTRACT. Høytlesing er viktig i begynneropplæringen for å styrke elevenes språk- og tekstkompetanse, danne dem inn i en tekstkultur og fremme leselyst (Håland et al., 2021). Samtidig viser nyere forskning at mange barn opplever lite høytlesing både hjemme og på skolen (Bjørnestad et al., 2024; Stangeland et al., 2024). Dette skjer samtidig som norske 10-åringer rapporterte lavest leseengasjement av de 65 deltakerlandene i PIRLS 2021 (Wagner et al. 2023).

Disse og liknende funn understreker viktigheten av forskning på hvordan høytlesing kan bidra til å skape leselyst og engasjement omkring lesing allerede fra første skoleår. I denne studien undersøker jeg hva elevene selv mener om høytlesing og bildebøker gjennom følgende forskningsspørsmål: 1. Hva karakteriserer førsteklassingers holdninger til høytlesing? 2. På hvilken måte ser de utvalgte bildebøkene ut til å påvirke elevenes holdninger til høytlesing og lesing?

Studien tar utgangspunkt i skoleåret 2024/25 der jeg hadde permisjon fra jobben som lærerutdanner og forsker for å arbeide som førsteklasselærer. I løpet av året leste jeg 110 bildebøker høyt. Jeg er inspirert av autoetnografisk metode (Ellis et al., 2011) der egen praksis forstås i lys av den kulturelle og sosiale rammen skolen utgjør. Analysene bygger på fem gruppeintervjuer av førsteklassinger. Teoretisk er studien forankret i kunnskap om elevers holdninger til lesing. Disse holdningene omfatter tre dimensjoner, en emosjonell, en kognitiv og en handlingsdimensjon. Bildebokforskning er også sentralt for å forstå elevenes bokpreferanser.

Resultatene viser at de aller fleste elevene sier at de liker høytlesing. De liker særlig humoristiske og morsomme bøker, og den emosjonelle dimensjonen ved holdningene deres er tydelig. Illustrasjonene er sentrale i elevenes samtaler om bøker, og de undrer seg sammen over bilder og paratekster i tillegg til handling og tematikk. På den måten viser de både kunnskap og kognitive ferdigheter. Gjennom samtalene begynner de å lese selv, eller de ber meg om å lese, noe som tyder på at høytlesing og samtaler om bøker kan skape leselyst og et ønske om handling. Studien bidrar med erfaringsbasert og kontekstuell kunnskap om høytlesing i begynneropplæringen. Gjennom analyser av elevenes holdninger kan studien gi grunnlag for videre arbeid med å utvikle elevers positive holdninger til lesing.

Referanser: Bjørnestad, E., Pedersen Dalland, C., Hølland, S., Myrvold, T. M., Krogstad Svanes, I., Andersson-Bakken, E., Sundtjønn, T. & Håøy, A. (2024). Klasserommets praksisformer 20 år etter-En evaluering av seksårsreformen. Ellis, C., Adams, T. E., & Bochner, A. P. (2011). Autoethnography: an overview. Historical social research/Historische sozialforschung, 273-290. Håland, A., Hoem, T. F., & McTigue, E. M. (2021). The quantity and quality of teachers’ self-perceptions of read-aloud practices in Norwegian first grade classrooms. Early Childhood Education Journal, 49(1), 1-14. Stangeland, E. B., Campbell, J. A., Kucirkova, N., & Hoel, T. (2024). Shared book reading: a Norwegian survey of reading practices in families. Scandinavian Journal of Educational Research, 68(6), 1304-1319. Wagner, Å. K. H., Strand, O., Støle, H., Knudsen, K., Hovig, J. B., Huru, C., & Hadland, T. (2023). PIRLS 2021–Kortrapport. Norske tiåringers leseforståelse.

ABSTRACT. Nynorsk litteratur og lesing på mellomtrinnet

Forfattar

Heidi Fagna, Liv Kristin Bjørlykke Øvereng og Liv Astrid Skåre Langnes

Føremål

Føremålet med Forskingsprosjektet Høgtlesing på nynorsk på mellomtrinnet er å bidra med kunnskap om nynorskelevar sine lesevanar og om korleis ein kan styrke nynorskelevar sin motivasjon for lesing. Studien vil undersøke i kva grad elevane vel tekstar på sitt eige opplæringsspråk, kva som ligg bak val av tekstar og kva som motiverer elevane si lesing. I tillegg vil vi undersøke i kva grad eksponering av nynorske tekstar kan påverke elevar sine nynorske skriveferdigheiter.

Studien tek utgangspunkt i eit ein skuleklasse som har blitt eksponert for ei mengd nynorske barnebøker i løpet av 4.-6. klasse. Klasser som ikkje har vore med i leseprosjektet er også i same undersøking.

Teoretisk rammeverk

Denne studien er ein del av eit større prosjekt om nynorskelevane sine tekstval og tilgang av nynorsklitteratur i skulen. Det teoretiske rammeverket blir brukt i fleire delstudiar. Studiar av nynorskelevar sine lesevanar og leseferdigheiter viser at bokmål dominerer i tekstane dei møter på fritida (Eiksund, 2011; Wold, 2019), og mange opplever nynorsk som vanskelegare å meistre enn bokmål (Proba, 2014). Teoriar om leseeksponering gir støtte til tanken om at nynorskelevane treng å lese mykje nynorsk for å meistre skriftspråket (Pollo, 2008; Treiman & Kessler, 2014).

Metode

Prosjektet blir gjennomført i to klasser på 7. trinn skuleåret 2026/2027. Det blir gjennomført spørsjeundersøking og intervju med foreldre, elevar og lærarar. I tillegg vil elevtekstar bli analyserte.

Forventa funn

Utviklingsprosjektet har vara i fleire år, men forskinga på prosjektet er i startfasen. Det er forventa at mykje eksponering av nynorsk barnelitteratur gir elevane nynorske tekstmønster som kan vise att i tekstar dei skriv. Det er også forventa at dette gir elevane betre kjennskap til nynorsk litteratur enn elevar som ikkje har hatt denne eksponeringa. Det er også forventa at desse elevane har auka lyst til å velje denne litteraturen.

Norskdidaktisk relevans

Både lærarar, lærarutdanningar og styresmakter treng kunnskap om kor viktig det er at nynorskelevane har tilgang til god litteratur på språket dei skal lære i skulen. Studien bidreg med kunnskap om korleis ein kan arbeide med dette i praksis.

ABSTRACT. Denne presentasjonen undersøker hvordan fonologiske begreper blir representert og undervist i forbindelse med den første lese- og skriveopplæringa i tolv norske lærerutdanninger.

Hvilket begrepsapparat trenger lærere for å arbeide med elevers tidlige lese- og skriveutvikling? Berry (2005, 2014) skiller mellom vitenskapelig og pedagogisk terminologi, og fremhever at lærere ikke kan forventes å mestre hele bredden av spesialiserte lingvistiske begreper. I stedet trenger de tilgang til et sammenhengende og pedagogisk relevant begrepsapparat som gjør dem i stand til å analysere og diskutere elevers tidlige lese- og skriveutvikling. I dette perspektivet handler lærerkunnskap ikke bare om å gjenkjenne språklige begreper, men også om å kunne bruke dem hensiktsmessig i praksis. Dette innebærer at lærere må forstå hva fonologisk lesing og skriving innebærer, gripe den indre logikken, og kunne artikulere dette både for seg selv og i faglige samtaler med kolleger. Et spørsmål er om lærerutdanningene faktisk tilbyr et begrepsapparat som støtter studentenes forståelse av fonologi i forbindelse med lese- og skriveopplæringa.

Studien anvender kvalitativ dokumentanalyse (Bowen, 2009) i kombinasjon med innholdsanalyse (Nicmanis, 2014) for å undersøke hvordan fonologi er representert i tolv norske lærerutdanninger. Datamaterialet består av pensumtekster, emnebeskrivelser og semesterplaner der disse er tilgjengelige, og analysen skal suppleres med informantsjekk. Analysen retter seg mot hvordan fonologi er framstilt og vektlagt i materialene, med særlig oppmerksomhet på hvordan fonologiske begreper inngår i framstillinger av begynneropplæring i lesing og skriving.

Hvordan lærerutdanningene er strukturert og organisert, og hvilke fagtekster som inngår i undervisningen, gir indikasjoner på hvilke begreper som gis legitimitet, og hvilke konseptuelle rammer studentene møter. Dette kan bidra til å belyse og nyansere funn fra Knudsen & Solheim (2026) og Knudsen (2026), og reiser spørsmål om i hvilken grad lærerutdanninga tilbyr et tilstrekkelig konsistent og praksisrelevant begrepsapparat for undervisning i begynneropplæring.

Studien inngår i et doktorgradsprosjekt som har som mål å belyse både eksisterende og nødvendige kunnskaper for undervisning i lesing og skriving i norsk begynneropplæring. Ambisjonen er å bidra til utviklingen av mer helhetlige og forskningsbaserte tilnærminger til lese- og skriveopplæring i lærerutdanninga.

Referanser Berry, R. (2005). Making the Most of Metalanguage. Language Awareness, 14(1), 3–20. https://doi.org/10.1080/09658410508668817 Berry, R. (2014). Investigating Language Awareness: The Role of Terminology. In A. Łyda & K. Szcześniak (Eds.), Awareness in Action (pp. 21–33). Springer International Publishing. https://doi.org/10.1007/978-3-319-00461-7_2 Bowen, G. A. (2009). Document analysis as a qualitative research method. Qualitative Research Journal, 9(2), 27–40. https://doi.org/10.3316/QRJ0902027 Knudsen, C. S., & Solheim, O. J. (2026). Are Norwegian Preservice Teachers Prepared to Teach First Graders to Read and Write? Nordic Journal of Literacy Research, 12(1). https://doi.org/10.23865/njlr.v12.7614 Knudsen, C. S. (2026). Demonstrerer lærerstudenter fonologisk innsikt i vurdering av elevtekster? [Konferanseinnlegg] Skriv! Les!, Trondheim Nicmanis, M. (2024). Reflexive Content Analysis: An Approach to Qualitative Data Analysis, Reduction, and Description. International Journal of Qualitative Methods, 23, 16094069241236603. https://doi.org/10.1177/16094069241236603

ABSTRACT. I Rapport om norsk, særleg nynorsk, i lærarutdanningane finn Nynorsksenteret at det er svært få av lærarstudentane som ikkje har norsk i fagkrinsen sin, som blir prøvde i nynorsk gjennom utdanninga (Språkrådet, 2023, s. 53). Dei få ordningane som finst, gjeld for grunnskulelærarutdanninga for 5. til 10., (Språkrådet, 2023, s. 53), noko vi kan sjå i samanheng med rammeplankravet om at grunnskulelærarstudentar skal kunne bruke nynorsk på ein kvalifisert måte i profesjonssamanheng (forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for trinn 5-10, 2025). I 2025 foreslo Fagleg råd for Lærerutdanning 2025 (FRLU), som er oppnemnt av Kunnskapsdepartementet, ein hovuddel til ny, felles rammeplan for lærarutdanningane (FRLU, 2025a). I dette framlegget ligg det at studieplanane på alle lærarutdanningane skal «beskrive hvordan utdanningene legger til rette for at studentene utvikler muntlige og skriftlige ferdigheter i norsk, herunder både bokmål og nynorsk» (FRLU, 2025b, s. 5). I grunngjevinga for dette punktet, skriv dei at dei tilrår å forskriftsfeste dette, både for å sikre at lærarutdanningane gir studentane kompetansen dei treng i bokmål og nynorsk, og for å ivareta nasjonale språkpolitiske mål (FRLU, 2025b, s. 13). Den nye, felles rammeplanen er planlagt forskriftsfesta våren 2027, og det er såleis ikkje klårt om formuleringa som er føreslått av FRLU vil stå att i den endelege rammeplanen. Likevel signaliserer framlegget til rammeplan ei ansvarleggjering av utdanningsinstitusjonane, og ei meir ambisiøs retning for korleis lærarutdanningane skal arbeide med nynorsk som profesjonsspråk. I dette symposiet presenterer vi ulike prosjekt som er bidrag til den nasjonale samtala om korleis lærarutdanningane kan legge til rette for at studentane utviklar nynorskkunnskapen dei treng som lærarar. Litteratur Forskrift om plan for grunnskolelærerutdanning, trinn 5-10. (2025). Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for trinn 5-10. (FOR-2025-07-04-1444). Lovdata. https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2025-07-04-1444 FRLU. (2025a). Forslag til hoveddel i ny rammeplan for lærerutdanning. https://files.nettsteder.regjeringen.no/wpuploads01/sites/530/2025/10/Forslag-til-hoveddel-i-rammeplan.pdf FRLU. (2025b). Begrunnelser for forslag til rammeplanens hoveddel. https://files.nettsteder.regjeringen.no/wpuploads01/sites/530/2025/10/Begrunnelser-for-forslag-til-rammeplanens-hoveddel.pdf Språkrådet. (2023). Rapport om norsk, særleg nynorsk, i lærarutdanningane. Nynorsksenteret. https://sprakradet.no/wp-content/uploads/Rapport-om-norsk-saerleg-nynorsk-i-laerarutdanningane_Web_Enkeltsider.pdf   Podcast-samabeid om sidemålsundervisning med ulike geografiske perspektiv Hella Veierud Busch og Kristin Kibsgaard Sjøhelle Føremål/forskingsspørsmål Studien tar utgangspunkt i eit samarbeid mellom to lærarutdanningsinstitusjonar der studentar lagar felles podcast om sidemålsdidaktikk. Som framtidige norsklærarar skal dei ha kunnskap om sentrale problemstillingar knytte til dei to målformene sin funksjon og posisjon i skole og samfunn, samt forstå utfordringar og moglegheiter i ulike geografiske perspektiv. I eit fagleg og didaktisk arbeidskrav, der podcasten fungerer som ein diskusjonsplattform (Høyen, 2025) drøftar studentane sjølvvalde perspektiv. Samtidig prøver dei ut kva munnleg og teknisk kompetanse knytt til podcasten, eit mykje brukt medium i undervisningssamanheng (Lunde & Thingnes, 2022).

Forskingsspørsmålet vårt er: Korleis konstruerer lærarstudentar på tvers av to utdanningsinstitusjonar felles kunnskap om nynorskdidaktikk i eit podcastsamarbeid?

Teoretisk rammeverk Studien bygger på eit sosiokulturelt læringssyn, der studentane konstruerer kunnskap gjennom dialog. Vidare er studien forankra i forsking på nynorskopplæring (Askeland et al., 2020; Eiksund, Juuhl, & Sjøhelle, 2022) og på podcasten som arena for munnleg deltaking og refleksjon (Besser et al., 2022; Yeh et al.,2021). Podcastsamarbeidet fungerer òg som modell for kunnskapskonstruksjon som kan vidareførast i læraryrket (Klafki, 2001; Lunde & Thingnes, 2022). Metode Dette er en kvalitativ studie av en pedagogisk intervensjon. Datamaterialet onmfattar ein podcast produsert av fem studentar (tre frå Høgskulen i Volda og to frå UiT Norges arktiske universitetet) og tilhøyrande refleksjonsnotat knytte til arbeidskravet. Materialet er transkribert og analysert tematisk i av Saldaña (2015): koding, kategorisering og utvikling av overordna tema. Forventa funn Analysen indikerer at felles refleksjon i podkasten utvidar studentane si forståing av utfordringar knytte til arbeid med sidemål, særleg i lys av geografiske perspektiv. Vidare viser han korleis refleksjonen kan utfordre etablerte førestillingar og fordommar, til dømes knytte til sidemålsundervisning på bokmål, og diskusjon rundt samisk i skolen. Analysen peiker dessutan på korleis podcast kan fungere som arena for fagleg kommunikasjon og samarbeid på tvers av lærarutdanningsinstitusjonar. Litteratur Askeland, N., Falck-Ytter, C. & Ertzeid, I. (2020) Nynorsk på nytt, Fagbokforlaget Besser, E. D., Blackwell, L. E., & Saenz, M. (2022). Engaging Students Through Educational Podcasting: Three Stories of Implementation. Technology, Knowledge and Learning, 27(3), 749-764. https://doi.org/10.1007/s10758-021-09503-8 Høyen, M. (2025). Podcasts som refleksionsrum : om at formidle studerendes fortællinger om uddannelsesdrømme og uddannelsesveje . Dansk Universitetspædagogisk Tidsskrift, 20(37). https://doi.org/10.7146/dut.v20i37.149996 Klafki, W. (2001). “Kategorial dannelse”, in Dale, E. L. (ed.), Om utdanning. Klassiske tekster. Gyldendal Akademisk. Lunde, K., & Thingnes, J. S. (2022). Podkast som undervisingsform: språkhistorisk aktørskap i møte med nynorsk. Form og formidling knytt til nynorsken, 4, 157-188. Eiksund, H. Juuhl, G. K. & Sjøhelle, K. ( 2022) Nynorskdidaktikk. Det norske Samlaget Saldana, J. M. (2015). The coding manual for qualitative researchers (3rd ed.). SAGE Publications. Yeh, H. C., Chang, W. Y., Chen, H. Y., & Heng, L. (2021). Effects of podcast-making on college students' English speaking skills in higher education. Educational technology research and development, 69(5), 2845-2867. https://doi.org/10.1007/s11423-021-10026-3

  Omdannande openberringar på veg til praktisk klokskap: Eit språkdidaktisk opplegg i lærarutdanningane Ida Marie Jegteberg og Ingvil Brügger Budal Føremålet med innlegget er å visa korleis påstandsbasert undervisning i grunnskulelærarutdanninga kan leggja til rette for omdannande openberringar (transformative epiphanies) som kan stø utviklinga av praktisk klokskap (fronesis) hjå lærarstudentar. Eit sentralt spørsmål er korleis arbeid med språk, identitet og språkleg mangfald – her særleg knytt til nynorsk – kan bidra til slik profesjonsutvikling. Innlegget er forankra i teori om dei aristoteliske kunnskapsformene episteme, techne og fronesis, med særleg vekt på fronesis som profesjonell dømmekraft. Birmingham (2004; 2023) si forståing av refleksjonen sin plass i utvikling av fronesis står sentralt. I tillegg vert omgrepet transformative epiphanies (Yacek & Jonas, 2025) nytta for å forstå korleis studentane sine møte med påstandar, og refleksjonar kring desse, kan føra til endringar i studentane sine forståingar, haldningar og verdiar. Dette vert kopla til lærarutdanning generelt, og til undervisning i språklege emne og nynorsk spesielt. Undersøkinga kan bli forstått som ein teoretisk drøftande kasus. Kasusen er eit emne i grunnskulelærarutdanninga om språk, identitet og språkleg mangfald, der studentane over eitt semester arbeider med påstandar knytte til disse temaa. Kasusen blir altså brukt som eit eksempel for å gjera meir teoretiske drøftingar kring fronesis sin plass i lærarutdanninga og korleis undervisninga kan leggja til rette for refleksjon og erfaringar med omdannande openberringar – i dette innlegget særleg kopla til nynorsk i lærarutdanninga. Drøftingane peikar på at arbeid med påstandar i eit støttande profesjonsfellesskap, kombinert med gode førebilete og hyppig, støttande og systematisk øving i refleksjon, kan leggja til rette for omdannande openberringar. Slik undervisning føreset epistemisk kunnskap om ulike språklege emne hjå studentane, og gjennom refleksjon kan studentane måtta justera etablerte oppfatningar, haldningar og verdiar. Særleg gjeld dette tema studentane gjerne allereie har meiningar, haldningar og erfaringar med, som til dømes nynorsk i skulen. Erfaringar med slike prosessar kan bidra til profesjonell utvikling og leggja grunnlag for framtidig fronesis. Innlegget syner korleis ein kan undervisa i språklege emne i lærarutdanninga på måtar som fremjar både fagleg innsikt og profesjonell utvikling. Særleg viser det korleis arbeid med nynorsk og språkleg mangfald kan nyttast som utgangspunkt for refleksjon og utvikling av profesjonell dømmekraft. Studien peikar såleis på ein didaktisk metode som kan styrkja språkopplæringa og bidra til ei meir heilskapleg lærarutdanning.

Kjelder Birmingham, C. (2004). Phronesis: A model for pedagogical reflection. Journal of Teacher Education, 55(4), 313–324. https://doi.org/10.1177/0022487104266725 Birmingham, C. (2023). Experiencing pedagogical reflection as the virtue phronesis. Reflective Practice, 24(5), 604–617. https://doi.org/10.1080/14623943.2023.2212888 Yacek, D. W., & Jonas, M. E. (2025). Phronesis in teacher education: a critical reexamination. European Journal of Teacher Education, 48(4), 722–738. https://doi.org/10.1080/02619768.2023.2253495   Å skape språkleg engasjement gjennom ein digital læringssti Eline Bjørke Ved Universitetet i Innlandet har GLU-studentar på 5-10 frå og med 2022 gjennomført ein digital læringssti om nynorsk som profesjonsspråk, «nynorskmodulen». Modulen utgjer no både opplæringa og vurderinga desse studentane får i nynorsk. I innlegget vurderer eg i kva grad nynorskmodulen er eigna til å skape språkleg medvit hjå studentane. Språkleg medvit (omsett frå engelsk Language Awareness i Jegteberg, 2025) er eit mangslunge og mykje brukt teoretisk utgangspunkt i språkdidaktisk forsking (Cots & Garrett, 2018), som òg har vore brukt i ein norsk kontekst med nynorsk som sidemål (Søfteland, 2021) og lærarar i nynorske randsoneområde (Jegteberg, 2025). Språkleg engasjement er trekt fram som ein kjerne i feltet språkleg medvit (Svalberg, 2007, s. 302), og ein føresetnad for at lærarar kan gå inn i det Jegteberg (2025) kallar for ei profesjonell språkbrukarrolle. Fyrst og sist i nynorskmodulen svarer studentane på undersøkingar, der dei mellom anna rapporterer i kva grad dei kjenner seg kvalifiserte og motiverte til å bruke nynorsk i profesjonssamanheng. I tillegg svarer dei i ein tekstboks om kva dei har fått ut av å jobbe med nynorskmodulen, og dei leverer eit kort, skriftleg arbeidskrav på nynorsk. På bakgrunn av dette datamaterialet vurderer eg i kva grad nynorskmodulen lukkast med å skape språkleg medvit hjå studentane. Fleire ting tyder på at modulen til ein viss grad skapar språkleg engasjement, til dømes svarer fleire studentar at dei kjenner seg motiverte til å undervise i nynorsk etter at dei har gått gjennom læringsstien, enn før. Dette er òg spegla i tekstbokssvara, der studentar til dømes skriv at dei er motiverte til å undervise på nynorsk, sjølv om dei sjølv ikkje likar å skrive nynorsk. Likevel argumenterer eg for at det ikkje er grunn til å tru at nynorskmodulen åleine kan tette gapet mellom nynorskkompetansen lærarstudentane har, og kompetansen dei skal gå ut av utdanninga med. Litteratur Cots, J. M. & Garrett, P. (2018). Language Awareness: Opening up the field of study. I P. Garrett & J. M. Cots (Red.), The Routledge handbook of language awareness (s. 1–19). Routledge. Jegteberg, I. M. (2025). «Eg er ein språklærar med språkvanskar»: Ein fokusgruppestudie av det språklege medvitet til lærarar i nynorske randsoneområde. ELLA - utdanning litteratur språk. https://doi.org/10.58215/ella.97 Svalberg, A. M. L. (2007). Language awareness and language learning. Language Teaching, 40(4), 287–308. https://doi.org/10.1017/S0261444807004491 Søfteland, Å. (2021). Nynorskopplæring med utforskande tilnærming til grammatikk. I K. Kverndokken, J. O. Bakke & I. B. Budal (Red.), 101 grep om grammatikk: om språket som system og språket i bruk (s. 121–138). Fagbokforlaget.

Kurs og test i nynorsk for lærarstudentar: Kva forsking trengst? Eli Bjørhusdal, Maria K. Berge, Caroline Fagerheim, Vilde S. Kompelien, Frøya F. Ljønes og Samuele Mascetti, Høgskulen på Vestlandet, studiestad Sogndal Høgskulen på Vestlandet (HVL) har verken opplæringstilbod eller prøve i nynorsk for grunnskulelærarstudentar som ikkje har norsk i fagkrinsen. Slik har det vore sidan den fusjonerte fleircampushøgskulen vart oppretta, det vil seie i straks ti år, og det trass i at HVL har nynorsk som «hovudspråk», at høgskulen var mellom dei fyrste UH-institusjonane med ein formulert og utbygd språkpolitikk for nynorsk og ikkje minst at han utdannar lærarar til det vestlandske kjerneområdet for nynorsk. Etter press frå HVLs eige språkpolitiske utval og einskilde fagmiljø i grunnskulelærarutdanninga (GLU) vart norskmiljøet i Sogndal våren 2026 bedne om å utvikle eit kursopplegg som skal ende i ein språktest for denne studentgruppa. Bestillinga er eit fleksibelt og helst digitalt kurs som skal kunne gjennomførast på eitt semester når som helst på syklus 1. Opplegget skal vere klart til studiestart 2027. Såleis utviklar me no eit kurs som er ein kombinasjon av asynkron undervisning (om lag sju videoar à 30 min) og fysiske, campusvise skrive- og rettleiingsverkstader (tre halvdagssamlingar med inntil ti studentar og ein faglærar). Øktene skal primært gje studentane meir kunnskap om og ferdigheiter i nynorsk, særleg gjennom språkmedviten, utforskande didaktikk (jf. Søfteland, 2021), som ligg til grunn for eit anna vidareutdanningsemne me nyss har starta opp; «Undervisning i nynorsk som sidemål». Dessutan skal øktene òg tematisere kvifor og korleis lærarar skal kunne bruke nynorsk som undervisningsspråk (jf. Jegteberg, 2025). Språktesten vil vere ein skuleeksamen på tre timar med bruk av ordbok. GLU ved HVL er ei av dei største i landet, og det nye emnet inneber såleis at hundrevis av studentar kvart år skal kursast og testast i nynorsk. Dette gjev ei ny og tilgjengeleg moglegheit for fylgjeforsking (jf. Olsen et al., 2002) med både språkdidaktiske og språksosiologiske problemstillingar. Me vurderer å særleg undersøke desse spørsmåla: 1) Korleis fungerer utforskande språkdidaktikk (Søfteland, 2021) med denne innlærargruppa og med dette føremålet? Aktuelle metodar: autoetnografi, tradisjonell observasjon, kvalitative intervju, spørjeundersøking. 2) Korleis ser lærarstudentar på rolla si som profesjonelle språkbrukarar og språkpedagogar (Jegteberg, 2025) før og etter kurset? Aktuelle metodar: kvalitative intervju, spørjeundersøking. 3) I kva grad lærer studentane i løpet av kurset nok nynorsk til å kunne bruke det som undervisningsspråk? Aktuelle metodar: analysar av pretest (digital test i starten av kurset) og posttest (eksamen), ev. sjølvrapportering i tillegg (jf. Russdal-Hamre, 2020). Me ønskjer å bruke symposiet til å diskutere kva av desse følgjeforskingsspørsmåla som kan bidra mest til ein nasjonal samtale om korleis lærarutdanningane kan leggje til rette for at studentar utviklar nynorskkunnskapen dei treng som lærarar. Referansar: Jegteberg, I. M. (2025). ‘Eg er ein språklærar med språkvanskar’: Ein fokusgruppestudie av det språklege medvitet til lærarar i nynorske randsoneområde. Ella, 3(3), artikkel 3. https://doi.org/10.58215/ella.97 Olsen, O. E., Mikkelsen, A. & Lindøe, P. H. (2002). Fallgruver i følgeforskning. Tidsskrift for samfunnsforskning, 43(2), 191–217. https://doi.org/10.18261/ISSN1504-291X-2002-02-02 Russdal-Hamre, B. (2020). Lærarstudentar og nynorsk rettskriving. I G. K. Juuhl, S. J. Helset & E. Brunstad (red.), Vilkår for nynorsk mellom barn og unge (s. 259–282). Cappelen Damm Akademisk. https://doi.org/10.23865/noasp.106 Søfteland, Å. (2021). Nynorskopplæring med utforskande tilnærming til grammatikk. I K. Kverndokken, J. O. Bakke & I. B. Budal (red.), 101 grep om grammatikk – om språket som system og språket i bruk (s. 121–138). Fagbokforlaget.